Kronisk obstruktiv lungesykdom
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
ICD-10 kode: | J41-42/J44 |
---|---|
ICD-9 kode: | 496.0 |
ICPC-2: | R95 |
Kronisk obstruktiv lungesykdom eller kronisk obstruktiv lungesjukdom, ofte forkortet til KOLS, er en samlediagnose for en rekke nært beslektede sydommer med kronisk og mer eller mindre irreversibel nedsettelse av lungefunksjonen. Diagnoser som hører til under denne samletermen inkluderer kronisk astmatisk bronkitt, kronisk bronkitt med obstruksjon, bronkiektasi og lungeemfysem.
KOLS blir ofte utløst av vedvarende irritasjon av luftveiene. Den vanligste årsaken er tobakksrøyking, og tilstanden blir derfor ofte kalt «røykerlunge». Men sykdommen kan også være arvelig (feks. som resultat av α₁-antitrypsinmangel) og/eller ha sammenheng med anatomiske faktorer som feks. tønnebryst (økt AP-diameter), fuglebryst (pectus carinatum) eller traktbryst (pectus excavatum).
Selve sykdommen kan ikke behandles, og behandlingen av KOLS-pasienter dreier seg primært om å bremse videre utvikling av tilstanden og behandling av sykdommens komplikasjoner, gjennom blant annet lungefysioterapi.
Innhold |
[rediger] Diagnostikk
KOLS er på mange måter en klinisk diagnose, med symptomer som kortpustenhet, hoste og hyppige lungebetennelser. Faggruppen GOLD («The Global Initiative for Chronic Obstructive Lung Disease») har utarbeidet et sett med kriterier (GOLD kriteriene) som karakteriserer graden av sykdom basert på målinger ved spirometri. Ved spirometri måles blant annet total vitalkapasitet (også kalt Forsert vitalkapasitet, FVC), som et mål på hvor mye luft en person klarer å puste inn og ut, og mengden luft personen klarer å blåse ut i løpet av det første sekundet (FEV1).
I kriteriene inngår forholdet mellom vitalkapasiteten og FEV1, med andre ord hvor stor andel av total utblåsningsluft som pustes ut i løpet av første sekund (FEV1/FVC) og personens målte FEV1 oppgitt i prosent av en forventet verdi (justert etter alder, kjønn og vekt).
Stadium | Kriterier | Sykdomsgrad |
---|---|---|
0 | normal spirometri
kroniske symptomer |
Risiko for KOLS |
I | FEV1/FVC < 70% FEV1 => 80 % av forventet Med eller uten symptomer |
Mild KOLS |
IIa | FEV1/FVC < 70% 50 % < FEV1 < 80 av forventet % Med eller uten symptomer |
Moderat KOLS |
IIb | FEV1/FVC < 70% 30 % < FEV1 < 50 % av forventet Med eller uten symptomer |
Alvorlig KOLS |
III | FEV1/FVC < 70% FEV1 < 30 % av forventet eller resporasjonssvikt og/eller høyresidig hjertesvikt |
Svært alvorlig KOLS |
[rediger] Behandling
KOLS er en kronisk sykdom, som i svært liten grad kan kureres. Hos de fleste pasientene sees også en gradvis forverring av sykdommen etterhvert som pasienten blir eldre. Dagens behandling av KOLS rettes primært mot å bremse utviklingen av sykdommen, behandling- og forebygging av akutte forverringer, samt rehabilitering slik at gjenværende lungekapasitet utnyttes så optimalt som mulig.
Siden tobakksrøyking er den hyppigste årsaken, er også røykekutt hos røykende KOLS-pasienter den viktigste faktoren for å bremse ytterligere utvikling av sykdommen. Det er vist at røykekutt, selv om det ikke kan helt stoppe fallet i lungefunksjon, hos de fleste KOLS-pasienter gir et fremtidig fall i lungefunksjon som er sammenlignbart med det en ser hos personer som ikke røyker. Røykekutt er forøvrig den eneste behandling for KOLS som er vist å forlenge livet.
Pasienter som har KOLS har ofte mer eller mindre hyppige forverringer (også kalt eksaserbasjoner), karakterisert av økt tungpust, økt slimproduksjon og hoste, samt utvikling av lungebetennelse (pneumoni). Det er viktig at slike forverringer oppdages og behandles så raskt som mulig. Slike forverringer behandles vanligvis med oksygenbehandling i akuttfasen og antibiotika.
Medikamentell behandling av KOLS i en stabil fase er omdiskutert, men behandling med bronkodilatatorer, som Beta-2-agonister, ipratropiumbromid og alfa-atagonister, er svært vanlig, som regel i kombinasjon med inhalasjonssteroid. Særlig effekten av steroider diskuteres, men benyttes ofte. Også slimløsende medikamenter benyttes hos flere. I Norge anbefales vaksiner mot influensa og pneumokokker til de fleste pasienter med KOLS.
Langtidsbehandling med oksygen anbefales hos pasienter med vedvarende hypoksi, det vil si målbar mangel på oksygen i blodet. Grunnet brannfaren er det et absolutt krav at pasienten er røykefri før langtidsbehandling gis. En fryktet komplikasjon av behandling med oksygen er CO2-retensjon (hyperkapni), hvor "overskuddet" av oksygen påvirker reguleringen av respirasjonen slik at utluftingen av CO2 fra lungene blir dårligere, og mengden CO2 i blodet øker. Det er dermed ikke alltid slik at jo mer oksygen, jo bedre. Oksygenmengden må bestemmes nøyaktiv opp mot faren for og/eller graden av CO2-retensjon. Enkelte pasienter tåler rett og slett ikke oksygenbehandling, selv om de har målbar oksygenmangel.
Siden selve sykdomen i liten grad lar seg reversere, er det svært viktig at pasientenes livskvalitet og mestring av sitt nedsatte funksjonsnivå gjøres så god som mulig. Dette kan oppnås gjennom trening og fysioterapi, ergoterapi, pusteøvelser og lignende. I Norge finnes flere institusjoner som tilbyr rehabiliteringsopphold for pasienter med KOLS.
[rediger] Eksterne lenker
- «COPD (Chronic Obstructive Pulmonary Disease)» fra MedlinePlus (hovedsakelig engelsk, noe spansk)
KOLS er ikke meget bra for helsen, så om du ikke stumper røyken kan det gå riktig ille!