Lev S. Vygotsky
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lev Semyonovich Vygotsky (Лев Семенович Выготский) (12. november 1896 – 11. juni 1934) var en belarussisk utviklingspsykolog som ble oppdaget av den vestlige verden i løpet av 1960-tallet. I følge Vygotsky var barns intellektuelle utvikling mer en funksjon av samfunnet enn individets egen utvikling. Hans bidrag er bredt respektert og innflytelsesrik innenfor felt som utviklingspsykolgi, utdannelse og forståelsen av barns utvikling.
Lev Vygotsky legger vekt på betydningen av sosial aktivitet, pedagogisk støtte (stilasbygging) og kulturelle overleveringer i elevens erfaringer. Med stilasbygging menes det at elevene kan få hjelp og støtte slik at de kan øke sin forståelse og oppleve mestring av et problem.
Vygotsky mener at all intellektuell utvikling og all tenkning har utgangspunkt i sosial aktivitet. Videre sier Vygotsky at utviklingen går fra det sosiale til det individuelle.
Vygotsky er opptatt av den proksimale sone, hvor individet kan arbeide på et høyere nivå med hjelp. Dette er i stor kontrast til hva franskmannen Jean Piaget mente. Det som Piaget og Vygotsky var enig om, er at barn er nysgjerrige, aktive utforskere som er opptatt av å lære og oppdage nye prinsipper, sammenhenger og mere. I Vygotskys teori skal barnet utføre aktiviteten i samarbeid med andre, for så å kunne utføre den alene.
Når det gjelder språkutviklingen, er det et sosialt fenomen. Med språket er det et ønske å formidle noe til andre. Dette kan vi bl.a. se når elevene jobber med ulike oppgaver. De bruker språket til å hjelpe medelever og formidle ulike budskap. Språket er også et redskap for tanken og har stor betydning for læring og utvikling. Vygotsky mener at språket kommer før tanken. I noen tilfeller kan det sies at elevene snakker før de tenker.
Denne psykologi- og personrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.
