Static Wikipedia February 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Web Analytics
Cookie Policy Terms and Conditions Nepal - Wikipedia

Nepal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

नेपाल
Nepal
Nepal
Nepals flagg Nepal har ikke riksvåpen
Flagg
Nasjonalt motto:
जननि जन्मभुमिस्चा स्वर्गदपि गरियोशि
(sanskrit: Mor og fedreland er verdt mer enn himmelriket)
Geografisk plasering
Offisielt språk: Nepalsk
Hovedstad: Katmandu
Styreform:
Konge:
Statsminister:
Konstitusjonelt monarki
Gyanendra
Girija Prasad Koirala
Areal:
Totalt
Herav vann
Rangert som nr. 94
147 181 km²
2,8 %
Befolkning:
Totalt (2005)
Tetthet
Rangert som nr. 40
27 676 457
188,04/km²
HDI: 0,526 (rangert som nr. 136)
Valuta: Nepalsk rupi
Tidssone: UTC +5.45
Nasjonaldag: 7. juli
Nasjonalsang: «Rastriya Gaan»
Toppnivådomene: .np
Kart over Nepal:
Kart over Nepal

Nepal er en stat i Himalaya, inneklemt mellom India og Kina.

Nepal er et kongedømme, men kongen har i 2006 mistet mesteparten av sin tradisjonelle makt. Navnet ble i 2006 er endra fra Kongedømmet Nepal til bare Nepal, og i 2007 skal parlamentet etter planen ta stilling til om Nepal også formelt skal bli republikk.

Navnet Nepal har tradisjonelt vært brukt om dalen rundt hovedstaden Kathmandu, Nepal-dalen eller Kathmandu-dalen. En forklaring er at det er avledet av sanskrit nipa, ved foten av, og alaya, gudenes bolig. Det blir også hevdet at det kommer fra navnet til newar-folket som fra i flere tusen år har bodd i Kathmandudalen (også kalt Nepaldalen).

Langs grensen i nord ligger ti av verdens 16 høyeste fjell. Mount Everest, lokalt kjent som Sagarmatha, ligger på grensen mellom mellom Nepal og Kina. Sørgrensen er en lang, smal stripe på over 80 norske mil som ligger i det flate Ganges-deltaet, stort sett under 200 meter over havet.

Nepal er berømt for vill og vakker natur, mange verdifulle gamle minnesmerker (særlig i [[Kathmandudalen), og en svært mangfoldig befolkning som snakker over 100 språk og har bevart mye gammal og tradisjonell kultur.

Landet er blant de fattigste i verden. I følge internasjonal statistikk er forholdene for kvinner dårligst av alle land i Sør-Asia.

Nepal har fra 1996 vært herjet av borgerkrig mellom regjeringen og Nepals Kommunistiske Parti (maoistisk). Fra slutten av april 2006 var det våpenhvile, og en fredsavtale ble undertegnet i november.

Innhold

[rediger] Historie

På 1700-tallet begynte den den lille fjellstaten Gorkha under ledelse av kong Prithvi Narayan Shah å erobre en rekke små nabostater. Grunnleggelsen av det moderne Nepal reknes offisielt fra Gorkhas erobring av Kathmandu i 1768. Staten beholdt det offisielle navnet Gorkha fram til 1930, da den blei omdøpt til Nepal.

Nepal fortsatte å ekspandere til det tapte kriger mot Kina sist på 1700-tallet og England tidlig på 1800-tallet. Landet betalte tributt til Kina fram til 1912. Men avhengigheten av England var større. Landets utenrikspolitikk ble i lange tider bestemt av Storbritannia.

Fra 1846–1951 var det den mektige Rana-slekten som hadde makten i landet, og kongen i landet var fratatt politisk makt. Rana-familien hersket gjennom å gjøre statsministertittelen arvelig (Nepal brukte formelt den engelske tittelen prime minister).

I 1950 til 1951 var Nepals første demokratiske revolusjon, som førte til at politiske partier ble legale, det ble ytringsfrihet og økt politisk frihet. Samtidig fikk kongene av Shah-dynastiet igjen noe av den politiske makta de hadde mistet et århundre før. Nå startet en langvarig kamp mellom kongemakta og de politiske partiene om hvem som skulle styre landet.

I desember 1960 gjorde kong Mahendra statskupp og innførte et kongelig diktatur som varte i 30 år, fram til demokratirevolusjonen Jana Andolan 1990 førte til gjeninnføring av flerpartisystem og parlamentarisme. Men kongen fortsatte å ha stor makt. Mange fattigbønder, kvinner, folk fra lavkaster, nasjonale og religiøse minoriteter var skuffet, fordi revolusjonen etter deres mening ikke gikk langt nok.

I juni 2001 ble kong Birenda, dronning Aishwarg og flere andre medlemmer av kongefamilien drept. Offisielt ble kronprins Dipendra beskylt for å være ansvarlig for massakren. Dipendra ble utnevnt til konge, men han døde to dager senere av skuddskadene.

Usikkerhet om hva som egentlig hadde skjedd førte til kraftige opptøyer. Mange nepalere tror fortsatt ikke på den offisielle forklaringa.

Fra februar 1996 til april 2006 førte kommunistopprørere en væpnet kamp mot regjeringen. Krigen ble avsluttet etter seieren i det demokratiske folkeopprøret Jana Andolan 2006 i april. Sommeren 2006 startet fredssamtaler, som førte til en fredsslutning i november 2006. Etter planen skal det nå holdes valg på en grunnlovsgivende forsamling i juni 2007.

[rediger] Geografi

Se hovedartikkel om Nepals geografi.

Geografisk sett ligger Nepal inneklemt mellom India i syd og den kinesiske provinsen Tibet i nord.

I utstrekning er Nepal et lite land, med omlag en tredjedel av Norges overflate. Innenfor dette lille området finner vi den største høydeforskjellen i verden, fordi Nepal strekker seg fra lavlandsområder som på det laveste er 90 meter over havet og helt til toppen av Mount Everest, verdens høyeste fjell, 8850 moh.

Klimaet veksler fra arktisk høyfjell og nærmest ørken i regnskyggen i det vestlige Himalaya til tropisk jungel i lavlandsdistriktet Tarai. De største, mellomliggende områdene, gjerne kalt åsene, har et variert, temperert klima med store lokale variasjoner. Svære elver som styrter bratt nedover har gravd ut dype elvedaler. Hele landet er kraftig prega av erosjon, og har et enormt potensiale for utbygging av hydroenergi.

Den største konsentrasjonen av bymessig bebyggelse ligger i Katmandudalen. Dalens største byer er Katmandu, Patan og Bhaktapur. En annen viktig by er Pokhara, utgangspunkt for turer til Annapurna, verdens 10. høyeste fjell. Ellers ligger de fleste byene i lavlandet langs grensa mot India.

[rediger] Infrastruktur

De fleste hus er bygd av murstein som tilsynelatende bare er stablet oppå hverandre. Selv om dette området er svært utsatt for jordskjelv er det lite som gjøres for å sikre bygninger. På taket står optimistisk nok fundamentet til enda en etasje. Flate tak med vanntank og noen ganger en solvarmer for varmtvann er svært vanlig. Vannettet i Katmandu er ikke tett og vannet distribueres til ulike deler av byen til faste tider for å unngå at for mye lekker ut av rørene. Så må husstandene pumpe dette opp til taket. Dette fører også til at kloakk føres tilbake i vannledningene og en må koke eller UV-bestråle vannet før en kan drikke det.

[rediger] Trafikk

Trafikken består i hovedsak av busser, lastebiler og motorsykler. Det er mange taxier i Katmandu og en tur vil koste omlag 100-200NRs innen ringveien. I sentrum er det et godt utbygd nettverk med små trehjulsbusser, tempoer. Disse tar 10-12 personer og en tur koster 5-12NRs. Det har også kommet en større flåte av Toyota HiAce som kjører de samme rutene til en litt høyere pris. Svært få har egen bil og alle tar buss. Dette medfører at det alltid går en buss, og det er rimelig priser. En tur på 30km fra Katmandu til Dhulikhel koster omtrent 30NRs. Selv om det går mange busser så tar en slik tur lang tid. På en god dag ned mot èn time, men til vanlig opp mot to-tre.

[rediger] Aviser

De viktigste engelskspråklige avisene er ukentlige Nepali Times og daglige Kathmandu Post og Kantipur Daily. En god nettside for nyheter er www.nepalnews.com. Pressesensuren er for tiden streng i Nepal.

[rediger] Se også

Static Wikipedia 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2006 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu