Masolino da Panicale
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Masolino da Panicale (egentlig Tommaso di Cristoforo Fini) (født i 1383 i Panicale, død i 1447 i San Giovanni Valdarno) var en italiensk renessansekunstner.
Masolino gikk sannsynligvis i lære hos billedhuggeren Lorenzo Ghiberti i begynnelsen av 1400-tallet. Masolinos mest omtalte verk er freskene i kirken Santa Maria del Carmine i Firenze, som han utførte sammen med den 18 år yngre Masaccio i 1425-1428. Til tross for aldersforskjellene var det Masaccio som påvirket Masolino snarere enn omvendt. Masolino var utdannet i en gotisk, dekorativ stil som han ikke kunne eller ville frigjøre seg fra. Giorgio Vasari omtaler Masolino i sin kunstnerbiografi.
I basilikaen San Clemente i Roma har Masolino, sannsynligvis med assistanse av Masaccio, utført en serie fresker i Sankt Katarinas kapell med motiv fra Sankt Katarinas liv. Freskene ble utført i 1428-1431 på oppdrag fra kardinal Branda Castiglione.
[rediger] Utvalgte verker
- Madonnaen og barnet (1423) (nå i Kunsthalle, Bremen)
- Anna selv tredje (1424) (nå i Uffizi, Firenze)
- Pave Gregorius den store og helgenen Mattias (1425) – Santa Maria Maggiore, Roma
- Bebudelsen (1425-1430) – San Niccolò Oltrarno, Florens
- Fresker i baptisteriet (1425) – Castiglione Olona
- Fresker med motiv fra Sankt Katarina av Alexandrias liv (1428-1431) – Cappella di Santa Caterina d'Alessandria, San Clemente, Roma
