Missiologi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Missiologi, eller misjonsvitenskap, er et felt innen kristen praktisk teologi som beskjeftiger seg med det kristne misjonsoppdrag, og studerer og utdanner i forskjellige misjonsmetoder. Studiet er tverrfaglig ikke bare ved at det trekke inn mange teologiske fag, men også reflekterer over misjonsarbeide i lys av antropologi, historie, geografi, kommunikasjonsvitenskap, komparativ religion, kristen apologetikk, metodologi og mellomkirkelige relasjoner.
Missiologi ble utskilt som en egen disiplin først mot slutten av 1800-tallet. Men selv om fagbegrepet ikke oppstod der, var det betydelig missiologisk refleksjon i forbindelse med den kristne trosforkynnelse i ikke-kristne områder i mange århundrer før da. Misjonærene nøyde seg ikke med å gi dåpsopplæring og døpe, og å bygge kirker og opprette menigheter; det var vanlig at de satte seg relativt grundig inn i de lokale religioner, kulturer og språk. For eksempel var det ikke en vestlig handelsmann, men en misjonær, som først satte seg inn i, oversatte og gjorde Europa kjent med konfucianismen og den store kinesiske kultur (den italienske jesuittpateren Matteo Ricci), og det var ikke en geograf eller oppdagelsesreisende, men den skotske misjonæren David Livingstone som ble den første europeer som krysset Afrika. I deres fotspor fulgte misjonærer som i forbindelse med sin innsats som forkynnere arbeidet som lingvistikere, geografer, etnologer og så videre.
En av de mest krevende oppgaver for missiologien er å foreta en grenseoppgang mellom det som må ansees som essensielt for kristentroen og dets uttrykk og følgelig uavvendelig uansett kulturell sammenheng, og hva som er rent kulturelle uttrykk for kristendom og som dermed kan tilpasses (adaptasjon, inkulturasjon) fra kulturkrets til kulturkrets. Uenighet om disse grensene har hatt alvorlige følger som tildels har satt misjonen sterkt tilbake, jamfør for eksempel ritestriden i Kina og til dels ritestriden i India.
