Jernbanen i Norge
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arbeidet med den første norske jernbanen ble ledet av engelskmannen Robert Stephenson, sønnen til George Stephenson, som hadde konstruert den aller første jernbanen i verden. Resultatet av dette ble Norges første jernbane, Hovedbanen, som ble åpnet den 1. september 1854. Banen gikk fra Oslo til Eidsvoll. Etter åpningen av Hovedbanen økte interessen for jernbane kraftig i Norge, og i 1862 ble Kongsvingerbanen åpnet. Disse første jernbanene var bygget på privat intiativ, men senere kom også staten inn. I 1883 ble Norges statsbaner opprettet som en forvaltningsbedrift for jernbanen i Norge. NSB overtok etterhvert de fleste private jernbanene i Norge og var lenge et selskap med tilnærmet monopol på jernbanedrift. I dag vedlikeholdes jernbanenettet av Jernbaneverket (utskilt fra NSB i 1996) og mange ulike jernbaneselskaper trafikkerer sporene.
Jernbanenettet i Norge består av 4 077 km med normalsporbane (1,435 mm), hvor 2 518 er elektrifisert og 214 km er dobbeltspor. Det er 702 tunneler og 2 804 bruer.
Jernbanelinjen mellom Kirkenes og Bjørnevatn (ikke persontogførende) var frem til den ble stengt (1997) verdens nordligste jernbanestrekning. En periode var gruvebanen i Ny-Ålesund på Svalbard verdens nordligste. I dag gjør Ofotbanen mellom Kiruna (Sverige) og Narvik Narvik til en av verdens nordligste byer med jernbanetilknytning.
Det nordligste punktet i Norge og også på det sammenhengende nordiske jernbanenettet befinner seg ved Bjørneborg på Ofotbanen, noen få kilometer øst for Narvik. Det sørligste punktet på det norske nettet er på sidesporet til Odderøya i Kristiansand. Høyeste punkt i Norge er i Finsetunnelen på Bergensbanen, og er 1239 m.o.h.
Innhold |
[rediger] Jernbaneulykker i Norge
- 19. september 1921 – Nidareid-ulykken: 6 omkomne
- 5. juli 1923 – Avsporing ved Drammen stasjon: 16 skadde, hvorav 4 døde senere
- 19. november 1940 – Hommelvik-ulykken: 22 omkomne
- 28. februar 1944 – Breifoss-ulykken: minst 25 omkomne
- 13. januar 1945 – Jørstad elv-sabotasjen: minst 70 omkomne
- 15. november 1950 – Hjuksebø-ulykken: 14 omkomne, 6 hardt skadde
- 22. februar 1975 – Tretten-ulykken: 27 omkomne
- 4. januar 2000 – Åsta-ulykken: 19 omkomne
[rediger] Jernbanestrekninger i Norge
- Hovedbanen (Oslo–Eidsvoll) (åpnet 1854)
- Kongsvingerbanen (Lillestrøm–Kongsvinger–riksgrensen) (1862) (utlandstog)
- Solørbanen (Kongsvinger–Elverum) (1893) (regionale tog)
- Randsfjordbanen (Drammen–Hokksund–Hønefoss) (1868) (regionale tog, langdistansetog)
- Jevnakerbanen (Hønefoss–Roa) (regionale tog, langdistansetog)
- Drammenbanen (Oslo–Drammen) (1872)
- Rørosbanen (Hamar–Elverum–Røros–Trondheim) (1877) (mellomdistansetog)
- Jærbanen (Stavanger–Egersund) (1878)
- Østfoldbanen (mellomdistansetog, utenlandstog Sverige)
- Hedmarksbanen (Eidsvoll-Hamar) (1880)
- Vestfoldbanen (Drammen–Larvik–Skien) (1882) (mellomdistansetog)
- Meråkerbanen (Trondheim–Storlien) (1882) (utenlandstog)
- Gjøvikbanen (Oslo–Gjøvik) (1900) (regionale tog)
- Ofotbanen (Narvik–Riksgränsen–(Kiruna, Sverige)) (1902) (malmtog, utlandstog, godstog)
- Bergensbanen (Bergen–Voss–Hønefoss) (til Voss 1883, Hønefoss 1908) (langdistansetog (inkl. nattog), mellomdistansetog)
- Bratsbergbanen (Skien–Notodden) (1917)
- Dovrebanen (Hamar–Lillehammer–Dombås–Trondheim) (1921) (langdistansetog (inkl. nattog), mellomdistansetog)
- Raumabanen (Dombås–Åndalsnes) (1924) (regionale tog)
- Sørlandsbanen (Hokksund–Kongsberg–Kristiansand–Stavanger) (til Kongsberg 1871, Kristiansand 1938, Stavanger 1944) (langdistansetog (inkl. nattog), mellomdistansetog, regionale tog)
- Nordlandsbanen (Trondheim–Bodø) (1962) (langdistansetog (inkl. nattog), mellomdistansetog)
- Trønderbanen – Strekningen mellom Melhus og Steinkjer. (lokaltog)
- Oslotunnelen (Skøyen–Oslo) (1980)
- Gardermobanen (Oslo–Gardermoen–Eidsvoll) (1998)
- Askerbanen (Sandvika–Asker) (2005)
[rediger] Sidelinjer
- Alnabanen (Grefsen–Alna) (1901) (bare godstrafikk)
- Arendalsbanen (Nelaug–Arendal) (1910)
- Bergen–Minde
- Brevikbanen (Eidanger–Brevik) (1895) (bare godstrafikk)
- Flåmsbana (Myrdal–Flåm) (1944)
- Herland–Nesttun
- Hortenlinjen (Skoppum–Horten) (1881) (bare godstrafikk)
- Skogn–Fiborgtangen (industrispor)
- Spikkestadlinjen (Asker–Spikkestad) (Skilt ut fra Drammensbanen 1973) (regionale tog)
- Stavnebanen (Stavne–Leangen) (kun den vestlige delen mellom Stavne og Lerkendal er i bruk for regionale tog)
[rediger] Nedlagte linjer
- Losbylinja (1861-ca 1940) (bare tømmertransport)
- Kalvskinnet–Heimdal (1864-1884)
- Randsfjordbanen (nordre del, Hønefoss–Randsfjord) (1872-1981)
- Bergen gamle stasjon–Minde (1883-1913)
- Sulitjelmabanen (Finneid–Sulitjelma) (1892–1972)
- Nesttun-Osbanen (Nesttun–Os) (1894–1935)
- Setesdalsbanen (Kristiansand–Byglandsfjord) (1896–1. september 1962)
- Urskog-Hølandsbanen (Sørumsand–Skulerud) (1896–1960)
- Lillesand-Flaksvandbanen (Lillesand–Flaksvann) (1896–1953)
- Hafslundbanen (Hafslund–Sundløkka, Sarpsborg) (1898–1973)
- Tønsberg-Eidsfossbanen (Tønsberg–Eidsfoss) (1901–1938)
- Holmestrand-Vittingfossbanen (Holmestrand–Hvittingfoss) (1902–1938)
- Skreiabanen (Reinsvoll–Skreia (1902–1987)
- Lierbanen (Lier–Svangstrand) (1904)
- Flekkefjordbanen (Sira–Flekkefjord) (1904–1990)
- Valdresbanen (Eina–Fagernes) (1906–1988)
- Havnebanen (Loenga–Filipstad) (1907–1983) (forbindelsesspor)
- Grimstadbanen (Grimstad–Rise) (1907–1961)
- Thamshavnbanen (Løkken–Thamshavn) (1908–1974)
- Rjukanbanen (Rjukan–Mæl) (1908–1991)
- Tinnosbanen (Tinnoset–Notodden) (1908–1990)
- Kirkenes-Bjørnevatnbanen (Kirkenes–Bjørnevatn) (1910–1997)
- Treungenbanen (Nelaug–Treungen) (1913–1967)
- Vestmarkabanen (Skotterud–Vestmarka) (1918–1931 (persontrafikk), 1965 (godstrafikk))
- Askim–Solbergfoss (1918-)
- Ålgårdbanen (Ganddal–Ålgård) (1924–1988)
- Sperillbanen (Hen–Sperillen) (1926–1957)
- Numedalsbanen (Kongsberg–Rødberg) (1927–1988)
- Kragerøbanen (Neslandsvatn–Kragerø (1927–1988)
- Namsosbanen (Grong–Namsos) (1933–1978 (persontrafikk))
- Hardangerbanen (Voss–Granvin) (1935–1985 (persontrafikk), 1989 (godstrafikk))
- Ilsvikbanen (Skansen/Stavne–Fagervika) (Sidespor til industriområde)
- Hauerseter-Gardermobanen (Hauerseter–Gardermoen) (Sidespor til flystasjon)
- Krøderbanen (Vikersund–Krøderen) ; (1872 - 1985)
- Røykenvikbanen (Jaren–Røykenvik)
[rediger] Industri- og anleggsbaner
- Grasmobanen (hestejernbane i Eidskog)
- Bergerlinna (hestejernbane fra Dal stasjon til Hurdalssjøen)
[rediger] Jernbanelinjer som drives som museer
- Krøderbanen
- Setesdalsbanen
- Urskog-Hølandsbanen
- Thamshavnbanen
- Rjukanbanen
- Valdresbanen
- Nesttun-Osbanen
- Gamle Vossebanen
- Lommedalsbanen
[rediger] Prosjekterte linjer
- Nord-Norgebanen
- Høyhastighetsbaner utredet av Norsk Bane (inkluderer Haukelibanen, Dovrenettet og en ny Sørlandsbane)
- Ringeriksbanen
- Den sørnorske høyhastighetsringen
[rediger] Tog på norske baner
- Dampdrevne lokomotivtyper i Norge
- Dieseldrevne lokomotivtyper i Norge
- Elektriske lokomotivtyper i Norge
- Motorvogn
