Moder Teresa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nobels fredspris 1979

Moder Teresa av Calcutta (født Agnes Gonxhe Bojaxhiu 27. august 1910 i Albania, død 5. september 1997) var grunnleggeren av Missionaries of Charity, en katolsk kongregasjon som arbeidet blant fattige i Calcutta (nå Kolkata) og andre steder i verden.

Hun mottok Templetonprisen i 1973, Nobels fredspris i 1979 og Indias høyeste sivile utmerkelse, Bharat Ratna, i 1980. I 1996 ble hun æresborger i Amerikas forente stater, en æresbevisning som bare har blitt fem andre personer til del. Etter hennes død fravek pave Johannes Paul II den generelle regelen om at en saligkåringssak ikke kan startes før fem år etter en persons død, slik at den kunne starte allerede i 1999. 19. oktober 2003 forrettet han ved saligkåringsmessen på Petersplassen, samme dag som han feiret 25-årsjubileum som pave.

Innhold 1 Tidlig liv 2 Grunnleggelsen av Missionaries of Charity 3 Internasjonalt ry 4 Priser og utmerkelser 5 Helseproblemer og død 6 Saligkåring 7 Kritikk mot Moder Teresa 7.1 Borgerrettigheter i India 7.2 Abort og kunstig prevensjon 7.3 Dåp av døende 7.4 Tvilsomme kontakter 7.5 Motivasjon for arbeidet 7.6 Kvaliteten på den medisinske behandlingen 7.7 Økonomi 8 Eksterne lenker

[rediger] Tidlig liv

Teresa ble født i en katolsk albansk familie i Üsküb (Skopje), dengang i Det osmanske riket, i dag hovedstad i Makedonia. Hennes far, Nikolla Bojaxhiu, var en vellykket forretningsmann. Teresa var den yngste av tre søsken.

Det lille som er kjent om hennes første år kommer fra det hun selv har fortalt. Hun følte fra tolvårsalderen et kall til å hjelpe fattige, og bestemte seg for å bli misjonær i India. På denne tiden var hun med i en ungdomsgruppe i sin lokale menighet. Da hun var atten år gammel fikk hun tillatelse fra Den hellige stol til å slutte seg til Søstrene av Loreto, en irsk kongregasjon som drev misjonsarbeid i Calcutta.

Hun valgte denne kongregasjonen fordi deres hovedoppgave var å sørge for utdannelse for piker. Etter noen måneders opplæring i Dublin ble hun sendt til Darjeeling som novise. I 1931 avla hun sine første løfter, og tok navnet Mary Teresa til ære for Teresa av Avila og Teresa av Lisieux. I mai 1937 avla hun evige løfter.

Fra 1939 til 1948 underviste hun i geografi og katekese ved St. Mary' High School i Calcutta. I 1944 ble hun rektor ved skolen. Hun fortalte senere at fattigdommen hun så overalt gjorde sterkt inntrykk på henne. I september 1946 følte hun et kall til å «tjene Gud blant de fattigste av de fattige».

Hun fikk tillatelse fra pave Pius XII til å forlate sin kommunitet og leve uavhengig av kongregasjonen. Etter et kort kurs hos Medical Mission Sisters i Patna reiste hun tilbake til Calcutta, og fikk bolig hos De fattiges små søstre. Hun åpnet en utendørsskole for hjemløse barn, og samlet sammen frivillige til å drive den. Både kirkelige organisasjoner og kommunale myndigheter gav finansiell støtte.

[rediger] Grunnleggelsen av Missionaries of Charity

I oktober 1950 fikk hun Den hellige stols tillatelse til å grunnlegge en egen orden. Den ble opprinnelig kalt Bispedømmekongregasjonen for bispedømmet Calcutta, men fikk snart navnet Missionaries of Charity (M.C.). Hun fikk som leder tittelen Moder, den vanlige benevnelse av den som leder en søsterkommunitet. Hennes egen beskrivelse av kongregasjonen var at den skulle arbeide for «de sultne, de nakne, de hjemløse, de forkrøplede, de blinde, de spedalske, alle de i samfunnet som føler seg uønsket, uelsket og uten noen som tar hånd om seg, mennesker som har blitt en byrde for samfunnet og blir utstøtt av alle».

Med assistanse fra indiske embetsmenn fikk hun ta over et nedlagt hindutempel, som ble gjort om til Kalighat hospice for døende. Snart etter opprettet hun enda et hospice, Nirmal Hriday («Det rene hjerte»), et leprosarium kalt Shanti Nagar («Fredens by») og et barnehjem. Kongregasjonen tiltrakk seg nye kall og økonomiske bidrag, og i løpet av 1960-årene ble det åpnet barnehjem og leprosarier over hele India.

I 1965 gav pave Paul VI henne tillatelse til å spre ordenen til andre land. Nye hus ble åpnet en rekke steder; først Venezuela, Roma, Tanzania og deretter i mange land i Asia, Afrika og Europa. Kongregasjonen har siden 2002 et hus i Bergen.

[rediger] Internasjonalt ry

Moder Teresas arbeid inspirerte andre, og i 1963 ble Missionaries of Charity Brothers grunnlagt. I 1976 kom en kontemplativ gren. Det finnes også tre legordener: Co-Workers of Mother Teresa, Sick and Suffering Co-Workers of Lay Missionaries of Charity. Ettersom kongregasjonen trengte hjelp fra prester grunnla hun i 1981 Corpus Christi-bevegelsen, som rekrutterer prester til perioder med tjeneste for kongregasjonen.

I begynnelsen av 1970-årene hadde Moder Teresa blitt verdenskjent. Malcolm Muggeridge lagert i 1969 dokumentarfilmen Something Beautiful, og i 1971 gav han ut boken ved samme navn. Muggeridge har fortalt at de filmet under svært dårlige lysforhold, og regnet med at filmen ville være ubrukelig. Da den ble fremkalt viste det seg at belysningen var helt perfekt. Muggeridge mente selv av dette skyldtes et «guddommelig lys» fra Moder Teresa; mer skeptiske medlemmer av filmteamet tilskrev det til en ny type Kodak-film som ble brukt. Uansett konverterte Muggeridge senere til katolisismen.

Da hun i 1979 mottok Nobels fredspris ønsket hun ikke å delta på den seremonielle banketten. I stedet ba hun om at de omkring 6000 amerikanske dollar den ville kostet skulle sendes til fattige i India. Under prisutdelingen ble hun spurt hva man kan gjøre for å fremme verdensfred, og hun svarte «Gå hjem og elsk din familie».

I 1982 klarte hun å overtale israeleere og palestinere, som kjempet i Beirut, til å inngå en våpenhvile som var lang nok til at 37 psykisk utviklingshemmede pasienter på et sykehus kunne evakueres. Hun er en av ytterst få personer som har oppnådd å få innvilget en slik våpenhvile.

[rediger] Priser og utmerkelser

De viktigste priser og utmerkelser som ble tildelt henne var:

• 1971 – Pave Johannes XXIIIs fredspris, gitt av Paul VI
• 1971 – Kennedyprisen
• 1972 – Nehruprisen
• 1975 – Den internasjonale Albert Schweitzer-prisen
• 1979 – Nobels fredspris
• 1979 – Balkanprisen
• 1981 – Haïtis Legion d'Honneur, gitt av Jean-Claude Duvalier
• 1985 – United States Presidental Medal of Freedom, gitt av Ronald Reagan
• 1994 – Congressional Gold Medal, gitt av den amerikanske kongressen
• 1996 – Æresborger i Amerikas forente stater

[rediger] Helseproblemer og død

I 1983 hadde hun et hjerteinfarkt i Roma, under et besøk hos pave Johannes Paul II. I 1989 kom et nytt infarkt, og hun fikk operert inn en pacemaker. Hjerteproblemene kom tilbake i 1991, da hun fikk lungebetennelse under et opphold i Mexico. Allikevel klarte hun samme år å åpne et nytt ordenshus i Tirana i Albania.

På grunn av helsetilstanden tilbød hun seg å tre av som leder for kongregasjonen. Det ble utført en hemmelig avstemning, og samtlige søstre unntatt henne selv stemte for å beholde henne som leder, noe hun aksepterte.

I april 1997 falt hun og brakk kragebenet. Samme år ble hun angrepet av malaria, og svikt i venstre hjerteklaff. Selv om hjerteoperasjonen var vellykket, var det klart at hennes helse var meget dårlig. 13. mars 1997 gikk hun av som leder for kongregasjonen, og 5. september samme år døde hun, ni dager etter sin 87-årsdag.

På det tidspunkt hvor hun døde hadde Missionaries of Charity over 4000 søstre, en mannlig gren med 300 brødre, over 100 000 legmedhjelpere og 610 institusjoner fordelt på 123 land.

Den indiske regjeringen innvilget en statsbegravelse med fulle æresbevisninger, noe som normalt bare gis til presidenter og statsministere.

[rediger] Saligkåring

Hennes saligkåringssak ble åpnet før det hadde gått fem år fra hennes død, ettersom Johannes Paul II mente det var riktig å fravike den generelle regelen. For å bli saligkåret trengs et dokumentert mirakel. I 2002 anerkjente kommisjonen, bestående av både geistlige og leger, et mirakel. Den indiske kvinnen Monica Besra hadde blitt kurert for en tumør i underlivet, etter å ha bedt om Moder Teresas forbønn og lagt en medaljong med bilde av henne over tumøren. Hun hevdet selv at en lysstråle kom ut fra bildet og fjernet tumøren; kommisjonen tok ikke stilling til dette, men konstaterte at det ikke fantes noen medisinsk forklaring på at en tumør som var dokumentert med røntgenbilder og andre metoder plutselig forsvant. Besras mann nektet for at det var et mirakel, og avgjørelsen var kontroversiell i India.

Før en eventuell helligkåring må nok et mirakel godkjennes.

[rediger] Kritikk mot Moder Teresa

Det har også kommet kritikk mot Moder Teresa fra flere hold. Det er særlig tre personer, den indiske legen Aroup Chatterjee og de britiske journalistene Christopher Hitchens and Tariq Ali som har presentert kritikken. Kritikken har i stor grad blitt presentert gjennom journalistenes dokumentarfilm Hell's Angel og deres bok The Missionary Position: Mother Teresa in Theory and Practice, samt Chatterjees bok The Final Verdict. Disse er svært subjektive, og særlig britenes arbeid viser stor mangel på kildekritikk. Kritikken mot henne har derfor ikke fått særlig stort omfang utenfor kretser som også av andre grunner er kritiske mot Den katolske kirke eller mot misjonærer generelt.

[rediger] Borgerrettigheter i India

Etter at Indira Gandhi suspenderte borgerrettighetene i India i 1975, uttalte Moder Teresa seg fordelaktig om det. Dette ble sett som er resultat av båndet mellom henne og Kongresspartiet, og hun ble kritisert fra mange kanter, inkludert i katolsk media utenfor India.

[rediger] Abort og kunstig prevensjon

Moder Teresa sto på Den katolske kirkes offisielle syn på abort og kunstig prevensjon, noe som er kontroversielt blant hjelpearbeidere. Under sin tale da hun fikk Nobels fredspris sa hun: «Abort er det største onde, og fredens største fiende … For hvis en mor kan drepe sitt eget barn, hva kan forhindre oss fra å drepe oss selv eller hverandre? Ingenting.»

[rediger] Dåp av døende

Moder Teresa oppfordret medlemmer av kongregasjonen til å døpe døende pasienter, uten å ta hensyn til om de bekjente seg til en annen religion. Kritikere har hevdet at pasientene ikke har fått nok informasjon til å gi informert samtykke til å motta dåpen. Hennes forsvarere har uttalt at enten tror man at dåpen har en effekt, og da ønsker man den, ellers så tror man at den er meningsløs og da har ingen skade skjedd.

[rediger] Tvilsomme kontakter

I 1981 mottok hun Legion d'Honneur fra Haïtis diktator Jean-Claude Duvalier, og uttalte seg positivt om ham; hun sa blant annet at han «elsket de fattige». Etter at Duvalier ble avsatt viste det seg at han hadde stjålet flere millioner dollar fra det fattige landets statskasse.

I 1987 besøkte hun Enver Hoxhas grav i Albania, noe som ble oppfattet som et signal om at hun aksepterte den tidligere kommunistlederens styre. På dette tidspunkt hadde Missionaries of Charity institusjoner i flere kommunistiske land, og hennes handling ble av mange sett som usmakelig smisking.

Charles Keating, som i 1980-årene stjal mer enn 252 millioner dollar i Savings and Loan-skandalen, donerte 1,25 millioner til Moder Teresas arbeid. Hun skrev til retten og ba om nåde for ham, og da anklageren ba henne betale tilbake pengene nektet hun å gjøre dette. Hun tok også imot penger fra den britiske forleggeren Robert Maxwell. Det viste seg senere at han hadde underslått 450 millioner britiske pund fra sine ansattes pensjonsfond. Det er ikke antydet at hun visste at pengene var skaffet på uærlig vis, men hennes bønn om nåde og det at hun ikke betalte tilbake pengene har blitt kritisert fra flere hold.

[rediger] Motivasjon for arbeidet

Christopher Hitchens har beskrevet hennes kongregasjon som en kult som fremmet lidelse, og ikke gjorde noe for å hjelpe de fattige. Det har blitt lagt frem tall som viser at kongregasjonen hjelper langt færre enn andre organisasjoner med langt mindre ressurser. Disse tallen er dog også kontroversielle, da de er fremskaffet av personer med negativ innstilling til Den katolske kirke og ikke kan dokumenteres uavhengig.

[rediger] Kvaliteten på den medisinske behandlingen

Da redaktøren for det britiske legetidsskriftet The Lancet, dr. Robin Fox, besøkte Calcutta i 1991, beskrev han den medisinske behandlingen på kongregasjonens institusjoner som «tilfeldig». Søstre og legmedhjelpere uten medisinsk utdannelse måtte ta medisinske avgjørelser på grunn av mangelen på leger. Han kritiserte spesielt at man ikke skilte mellom kurerbare og terminale pasienter, slik at de som ellers kunne overlevd ble liggende uten nødvendig tilsyn. Av positive ting nevnte han at hygienen var god, at sårstell ble profesjonelt utført og at søstrene var omsorsgfulle. Men han var sjokkert over mangelen på hjelp til smertelindring.

Da Moder Teresa selv fikk medisinsk hjelp på de fremste klinikker i USA, Europa og India førte dette til at enkelte rettet anklager om hykleri mot henne.

[rediger] Økonomi

Hun nektet å oppgi mer om kongregasjonens økonomi enn det som var krevd av loven, og det har blitt antydet at midler havnet i Vatikanets bank og ble satt av til generelle formål for kongregasjonen selv om de egentlig var øremerket til bruk direkte for de fattige.

[rediger] Eksterne lenker

• Missionaries of Charity i Bergen