Olaus Petri
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Olof Persson, mest kjent under sitt latinske navn Olaus Petri (født 6. januar 1493 - død 19. april 1552) var en prest, historiker, skribent og ansvarlig for innføringen av den protestantiske reformasjonen i Sverige. Hans bror, Laurentius Petri, ble den første evangelisk-lutherske erkebiskop i Sverige.
Innhold |
[rediger] Utdannelse i Tyskland
Olaus Petri ble født i Örebro som sønn av en smed. Han studerte først ved Universitet i Uppsala, deretter i Tyskland i Leipsig og fullførte sin utdannelse på kongens bekostning (sammen med sin bror) ved Universitet i Wittenberg i 1518 med en mastergrad. I løpet av sin tid i Tyskland ble han kjent med de mest betydningsfulle navnene bak den tyske reformasjonen; Philipp Melanchthon og Martin Luther.
Han dro tilbake til Sverige med sin bror i 1519, men begge holdt på å omkomme da skipet forliste ved Gotland i løpet av en storm. De ble en tid på Gotland og biskopen på Gotland, Mattias Gregersson, utnevnte Olaus som sin sekretær og dessuten som domprost i 1520.
[rediger] Blodbadet i Stockholm
Olaus fulgte biskopen av Gotland til Stockholm det samme året til kroningen av den danske kongen Christian II som hadde tatt over Stockholm og kom til å besette hovedstaden i over et år før han dro tilbake til Danmark. I løpet av det beryktede blodbadet i Stockholm hvor flerfoldige biskoper, riksrådmenn og andre ble henrettet i løpet av tre dager ble Olaus som tilskuer så opprørt at han skrek ut sin avsky.
Han ville etter egen oppgift ha blitt dratt inn og halshugget sammen de andre, rundt hundre ofrene, om ikke en tysker som gjenkjente ham fra Wittenberg berget ham ved å forklare ham som tysk. Biskop Mattias Gregersson, derimot, fikk sitt hode kappet av og liket slengt i en haug for å brennes senere.
[rediger] Martin Luthers lære
Gustav Vasa ble kronet som konge av Sverige i 1523 ble Olaus Petri presentert for kongen, og året etter flyttet han til Stockholm og ble byskriver og hvor han talte frispråklig ut mot katolisismen og til fordel for Martin Luthers lære. Hans sjef, Laurentius Andreae, lyttet til hans bibelforelesninger og lot seg overbevise, ikke minst over de politiske muligheten ettersom han var skolert i statsvitenskapen. Olaus ble tilkalt til Gustav Vasa og gjort til hans rikskansler, som kuriøst nok noen uker i forvegen hadde utstedt livstidsstraff for den som spredte lutheranismen i Sverige. Kongens teologiske interesse var ikke stor, men han var opptatt av kirkens spørsmål, ikke minst av politiske og økonomiske grunner.
I oktober 1524 ble Olaus og hans bror bannlyst av den svenske kirken som kjettere. Dette synes ikke å ha plaget Olaus større, delvis ettersom han hadde svenskekongens støtte. I 1525 brøt han prestenes sølibat og giftet han seg med en kvinne ved navn Kristina. Han ble dermed den første gifte prest i Sverige, og fikk samtidig lest messen på svensk for første gang. Det hele til stor forbitrelse for biskop Hans Brask som skrev til kongen for å klagde, men uten resultat.
I 1531 erklærte kongen at Sverige skulle være luthersk og det var hovedsakelig et resultat av Petri-brødrenes innsats i å lære kongen og befolkningen om Martin Luthers lære.
[rediger] Dødsdom
I 1539 ble Olaus Petri ordinert som prest, men kort tid etter kom han på kant med kongen, sannsynligvis av at de begge var dominerende med bestemte meninger de ikke likte å endre. Olaus var også en fryktløs kritiker av kongen, men samtidig hadde han fått høre om en konspirasjon mot kongen under skriftmål som han nektet å avsløre til tross for hard påtrykning. I løpet av nyttårsaften 1539 ble det utført en rettssak mot Olaus Petri og Laurentius Andreae og som den 2. januar 1540 ble dømt til døden for høyforræderi.
Etter store forhandlinger og mange henstillinger klarte Olaus Petris venner å få ham løslatt mot kausjon. Dommen ble senere endret til bøter og senere ble han tatt til nåde igjen. I 1542 ble han skoleinspektør og sogneprest for Storkyrkan i Stockholm i 1543 hvor han også ble gravlagt etter at han døde. Siden 1898 er det en statue av ham foran Storkyrkan.
[rediger] Forfatningsfiendtlig historie
Olaus Petri er blitt beskrevet som en energisk, sta og svært alvorlig i de emner han trodde på. Han skrev svært mye, faktisk er han ansvarlig for hoveddelen av den første trykte litteraturen i Sverige. Han skrev mange salmer og oversatte store deler av Bibelen, men han huskes vel så mye i dag for sine historiske skrifter som var hans sammenfattede politiske syn på Sverige, og Sveriges historie fra begynnelsen og opp til hans egen tid, kalt En swensk cröneka.
Selv om det historiske er stort sett spekulativt og ikke holdbar i moderne forstand inneholder det interessante detaljer for dagens forskning. Skriftet ble derimot kontroversielt i samtiden og ble forbudt av Gustav Vasa på grunn av sine allegoriske innslag. I deler av skriften utviklet Olaus Petri en sterk kritikk mot Gustav Vasas måte å utøve kongsmakten på. Etter Olaus Petris død i 1552 beordret Gustav Vasa at hans arkiv og manusskrifter skulle ødelegges som samfunnsfiendtlig materiale.
En swensk cröneka ble trykt første gangen så sent som i 1818 etter at den hadde sirkulert i nærmere 300 år i ulike avskrifter. Grunnen var at den var forbudt å trykkes og senere var den ikke aktuell for trykking lengre. Krøniken var mer et politisk enn et historisk skrift. Når Olaus Petri skrev om kong Magnus Ladulås var hensikten først og fremst å kritisere Gustav Vasas skattepolitikk. Det var først lenge senere at man fattet interesse for skriftet for dens detaljer om Sveriges historie og trykket den av den grunn. Et antall håndskriftkopier sirkulerte allerede under Olaus Petris levetid, rundt 130 er bevarte, og ble lest i skjul, hvilket kan ses av margkommentarene som må ha blitt gjort mens Gustav Vasa ennå levd. Rundt 1550 fikk kongen høre om de utrykte utgavene og beordret at de skulle oppspores, beslaglegges og ødelegges. En av de underjordiske håndskriftene som gikk fra hånd til hånd ble benyttet som grunnlag for den trykte utgaven i 1917.
Olaus Petri er inspiratoren for hovedfiguren i August Strindbergs skuespill Mäster Olof (1872).
[rediger] Litteratur
- Alf Henrikson, Svensk historia, 1963 ISBN 91-0-056167-3
- Svenskt Biografiskt Handlexikon
- Nordisk familjebok (1914), artikkel Olaus Petri, side 580
