Reformasjonen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Reformasjonen var en religiøs omveltning fra katolisisme til protestantisme i deler av Europa på 1500-tallet, utløst av Martin Luther, som ifølge mange kilder slo opp sine 95 teser på kirkedøren i Wittenberg 31. oktober 1517. Luther understreket betydningen av den individuelle tro på Kristus i forhold til sakramentene som eneste vei til frelse. Han plasserte mennesket mer i direkte relasjon til Gud enn hva man gjorde i den katolske kirke. Reformasjonen spredte seg etterhvert fra Nord-Tyskland til Skandinavia, Sveits og Frankrike. I England oppsto det parallelt en reformasjon basert på politiske hensyn, som etterhvert tok mye av den samme retning som reformasjonen på kontinentet.
Bakgrunnen for reformasjonen var en tidligere reformbevegelse innen den katolske kirke, samt renessansen med sine studier av de gamle tekster og vekt på individet. Utviklingen ble også stimulert av trykkekunstens oppfinnelse, den økende handel og framveksten av en middelklasse, samt av politiske motsetninger.
Det kom til en lang og bitter konflikt mellom katolikker og protestanter på 1500-tallet, som blant annet resulterte i tredveårskrigen. Senere fulgte også en reform av den romersk-katolske kirke, ofte kalt motreformasjonen.
[rediger] Reformasjonen i Danmark og Norge
Ved riksmøtet i København i 1536 ble Norge et lydrike under Danmark. Samme år ble reformasjonen innført i Danmark-Norge ved kongelig påbud. Middelalderens kirkelige rettssystem ble da erstattet av nye bestemmelser om stillinger og handlinger i kirken, fattigomsorg og undervisning. Den dansk-norske kongen opprettet et rent luthersk kongedømme og byttet gradvis ut de katolske biskopene med lutherske biskoper. Reformasjonen ble imidlertid ikke befestet i folket før mot slutten av 1500-tallet. Kirkegodset, som utgjorde halvparten av all jord, ble lagt under staten. Store deler av dette krongodset ble siden solgt til borgere og embetsmenn da staten trengte penger på 1600-tallet. Med den lutherske reformasjonen kom også Bibelen på dansk. Dette trengte tilbake norsk språk og la, sammen med dansk forvaltning, grunnlaget for moderne riksmål.
[rediger] Se også
