Onkel
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Onkel er en betegnelse på en bror av ens mor eller far. Mange kaller også foreldres søsters ektefelle for onkel.
Selv om morbror og farbror også er korrekt norsk er det merkelig nok uvanlig sammenlignet med den svenske bruken, der det norske vanlige ordet onkel i sammenlikning er tvetydig.
Betegnelsen brukes også i blant annet i svensk og østeuropeiske språk gjerne om en mann som ikke nødvendigvis behøver å være slektning. Også på norsk finner vi dette i uttrykk som for eksempel «onkel politi». Et annet kjent norsk uttrykk er «en rik onkel i Amerika» som sikter til ønsket om å plutselig arve en stor pengesum. Onkel er også brukt som betegnelse for en pantelåner. Erik Bye har gitt en god beskrivelse av dette i visa «Gå til onkel».
I enkelte asiatiske samfunn kan onkel brukes om en leder av en familieklan.
[rediger] Se også
- Filleonkel
- Grandonkel
- Tante
[rediger] Eksterne lenker
- Søk på oppslagsordet «onkel» i norske ordbøker: Bokmålsordboka-, Norsk ordbok- Riksmålsordlisten-søk
- Søk på oppslagsordet «onkel» i Svenska Akademins ordbok (på svensk)
- Søk på oppslagsordet «onkel» i Ordbog over det danske sprog (på dansk)
