Ordensvakt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En ordensvakt sjekker legitimasjon på gjest

Ordensvakt er i Norge tittelen til personer godkjent av politiet til å holde ro og orden ved serveringsteder. Tidligere oftest omtalt som utkaster eller dørvakt.

Det er serveringsloven § 16 som sier at politiet kan kreve godkjent ordensvakt på serveringsteder. Det er også politiet som bestemmer hvilke steder som trenger ordensvakt, hvor mange ordensvakter de minimum må ha, hvilke dager i uken dette gjelder og når på døgnet ordensvakt er påkrevd. I praksis er en ordensvakt vertskapets representant. En ordensvakts rolle går på å bestemme hvem som skal få adgang til serveringstedet, hvem som ikke lenger får lov til å være på stedet og å forebygge eller dempe konflikter. En ordensvakt skal også være en ressursperson og takle forskjellige situasjoner, slik som livreddende førstehjelp, branntilløp eller andre akutte hendelser.

Innhold

1 Historie
2 Ordensvaktgodkjenning
3 Opplæring
4 Rettigheter og plikter
- 4.1 Pågripelse
  - 4.1.1 Se også
- 4.2 Nødverge
5 Regelverk
- 5.1 Lover
- 5.2 Rundskriv
6 Eksterne lenker

[rediger] Historie

Justisdepartementets rundskriv G-113/95 av 22. desember 1995 til politimestrene omtaler en interdepartemental arbeidsgruppe som høsten 1993 fremla en rapport om beskrivelse av kriminalitet rundt restaurantbransjen, der de blant annet pekte på vold utført av og mot ordensvaktene. Etter dette bad Justisdepartementet politimestrene om å sette i gang lokale tiltak for å bedre samarbeidet mellom serveringsstedene og ordensvaktene. Blant annet ble muligheten for ordensvaktkurs nevnt.

Tiltaket ble lansert som et prøveprosjekt, og våren 1995 ble erfaringsmateriale innhentet fra alle politikamre som hadde deltatt i ordningen. Tilbakemeldingene viste at mange politikamre hadde arrangert ordensvaktkurs, enten alene eller i samarbeid med bransjen. Disse hadde udelt positive erfaringer med ordningen og så på dette som resultat av den gode kontakten som var etablert med serveringstedene og ordensvaktene. Av effektene som ble nevnt var det færre anmeldelser mot ordensvakter for vold, flere henvendelser fra ordensvaktene for observert kriminalitet og ordensvaktene var blitt flinkere til å sikre bevis i saker som gjaldt straffbare handlinger.

[rediger] Ordensvaktgodkjenning

Ordensvaktbeviset til ordensvakt 1800 i Oslo

En ordensvakt må godkjennes av politiet, og får et skilt med bilde og ordensvaktnummeret på. For å bli godkjent kreves det at ordensvakten har gått kurs, har vandelen i orden og at ordenvakten er både psykisk og fysisk egnet for en slik oppgave. For å hindre ordensvakter i å jobbe uten å oppgi inntekt kreves det også at den som søker godkjenning er ansatt et sted som ordensvakt, enten et vaktselskap eller serveringsted.

Ordensvaktnummeret som blir tildelt er personlig, og skiltet med ordensvaktsnummeret skal alltid bæres godt synlig når en ordensvakt er på jobb. Dette er for å gjøre gjestene på et serveringsted kjent med at denne personen er en godkjent vakt, og at gjestene lett kan se hvilket nummer vakten har. Ordensvaktnummeret kan brukes om gjester vil klage på ordensvakten til vaktselskapet, serveringstedet eller til politiet. Ordensvaktnummeret er også til for ordensvaktens del, slik at han kan identifisere seg ovenfor personer som vil anmelde eller klage, uten å måtte oppgi noe personalia som kan misbrukes.

En godkjenning kan trekkes tilbake om kriteriene til godkjenningen ikke lenger er oppfylt. Som regel vil dette være tilfelle ved lovbrudd eller mistanke om lovbrudd, men også om ordensvakten blir kjent psykisk eller fysisk uegnet til oppgaven.

[rediger] Opplæring

Hovedformålet med ordensvaktkurs er å gi ordensvaktene opplæring i å forebygge og å løse konflikter uten bruk av vold. Ordensvaktkurs kan kun holdes av godkjent virksomhet, og kursopplegget må godkjennes av politiet i distriktet det holdes. Antall timer i kurset teller også inn i godkjenningen av ordensvaktene senere. I Oslo kreves det minimum et 25 timer langt kurs. Dette er det strengeste kravet i Norge, og de fleste kurs følger derfor denne standarden. Kurset omhandler kundebehandling, kommunikasjon, rusmidler, førstehjelp, pågripelses- og kontrollteknikker, brannvern og det juridiske rundt ordensvaktvirksomhet. En ordensvakt skal ha spesielt god kjennskap til alkoholloven, som regulerer omsetning av alkoholholdige drikker, men også kjenne til sine rettigheter og plikter når det gjelder selvforsvar og pågripelse.

[rediger] Rettigheter og plikter

[rediger] Pågripelse

Som hovedregel sier straffeprosessloven § 171 at personer kan pågripes når de med «skjellig grunn mistenkes for en eller flere handlinger som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder», mens § 173 sier at mistenkte «som treffes på fersk gjerning og ikke avstår fra den straffbare virksomhet, kan pågripes uten hensyn til størrelsen av straffen».

Straffeprosessloven § 176 gir polititjenstemenn lov til å pågripe uten rettskjennelse. Den sier også at hvem som helst kan pågripe personer «dersom den mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor». Denne paragrafen gjelder for allmennheten generelt, men er noe de fleste ikke gjør ettersom de ikke har den samme opplæringen og erfaringen som ordensvakter. Ordensvakter skal kjenne til alle pliktene som følger med bruk av denne typen rettigheter. Ordensvakter plikter ved straffeprosessloven §§ 176–178 å straks overgi den pågrepne til politiet, gi opplysning om lovbruddet mistanken gjelder til den mistenkte, og å foreta pågripelsen «så skånsomt som forholdene tillater». Ordensvakten som pågriper gis også rett i straffeprosessloven § 178 til å ransake og beslaglegge «ting som den pågrepne kan bruke til vold eller til å unnvike». Etter § 174 bør personer under 18 år «ikke pågripes hvis det ikke er særlig påkrevd».

[rediger] Se også

Borgerarrest

[rediger] Nødverge

Nødvergeparagrafen i straffeloven § 48 gir en som blir angrepet rett til å forsvare seg. Loven krever at den som forsvarer seg eskalerer striden minst mulig og avslutter striden når den som angriper har avsluttet angrepet. Det er tillatt både å forsvare seg selv, og andre som en ser blir angrepet. En ordensvakt vil således rettmessig kunne gripe inn i et slagsmål ved å uskadeliggjøre angriperen. Dette vil kunne bli etterfulgt av en pågripelse og overlevering til politiet, jf. ovenfor.