Pallaskatt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Pallaskatt | |
|---|---|
 Pallaskatt (Otocolobus manul) |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Otocolobus manul [Felis manul] |
| Norsk(e) navn: | pallaskatt, maul |
| Hører til: | mindre kattedyr, kattedyr, rovdyr |
| Rødlistestatus: | NT[1] ver 3.1 (2001) |
| Habitat: | terresstrisk lavland, sump og skog |
| Utbredelse: | Sentralasia |
| Underarter: |
|
Pallaskatt (Otocolobus manul) eller manul er et lite kattedyr som tilhører gruppen av mindre kattedyr. Den er klassifisert som eneste nålevende art i slekten Otocolobus. Tidligere ble den klassifisert sammen med småkatter (Felis) under navnet Felis manul, men ny viten har ført til en omklassifisering.
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Pallaskatt er på størrelse med en alminnelig huskatt og veier gjerne ca. 2-5 kg, men det gir et helt annet uttrykk. Noen mener den minner om perserkatt, og mange har hevdet at den er en forfar til denne, men det er ikke tilfellet.
Pallaskatten har et bredt og kort hode med svært små, runde ører som er ansatt lavt på skallesidene. Øynene er store og gulaktige i fargen. Kroppen er tung og lemmene kraftige og relativt korte. Pelsen er lengst hos alle ville kattedyr og gir denne katten et meget karakteristisk utseende. Pelsfargen varierer fra gråbeige til gråbrun med hvite hårtupper som gir den et gir et frossent uttrykk. Det er små sorte flekker over kroppen og hodet. På kinnene har den to sorte streker som starter under øynene og renner nedover og bakover mot bakkinnene og gir den et gaupelignende uttrykk.
[rediger] Utbredelse og habitat
Pallaskatten er å finne fra området rundt Kaspihavet til deler av Russland, Kazakhstan, Iran, Mongolia, Tibet og Kina. Den trives på de steinete steppene som finnes i disse områdene, i høyder opp mot 4 000 moh.
[rediger] Atferd og matvaner
Pallaskatten er mest aktiv i tusmørke, da det demrer, men den har også blitt observert i aktivitet på dagtid. Når den hviler tar den gjerne tilhold i små steinhuler og revner, men det heder også at den overtar ei hule etter et annet dyr. Paringsskrikene minner om ei hornugle.
Dietten består for det meste av pipehare og andre smågnagere, men den spiser også fugler, små krypdyr og insekter.
[rediger] Taksonomi og underarter
Denne katten ble først oppdaget og beskrevet av Peter Pallas, i området rundt Kaspihavet, i 1776. Den er derfor oppkalt etter han, men noen kaller den også «manul». Lenge trodde man at pallaskatt var en av de to eldste artene i slekten Felis, som oppsto for omkring 12 millioner år siden. Den ble derfor skattet for å være verdens eldste nålevende art blant småkattene, men ny viten har ført til en full revidering av denne oppfattelsen. I øyeblikket er det beskrevet tre underarter.
- O. m. manul, finnes i Mongolia og Kina
- O. m. ferrugnea, finnes fra Kaspihavet til Pakistan
- O. m. nigripecta, finnes i Kashmir, Nepal og Tibet
[rediger] Annet
Pallaskatten jaktes av mennesker på grunn av den tykke pelsen.
[rediger] Referanser
- ^ Cat Specialist Group 2002. Otocolobus manul. In: IUCN 2006. 2006 IUCN Red List of Threatened Species. Data pr. 9. januar 2007
