Parapsykologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Parapsykologi er studiet av psykiske fenomener, det vil si utveksling av informasjon eller en annen form for interaksjon mellom en organisme og dens omgivelse uten bruk av sansene. Det inkluderer sinn-til-sinn kommunikasjon, som for eksempel telepati, og påvirkning på materie av sinn, som blir kalt psykokinese ^[1].

[rediger] Parapsykologiske fenomener

Fenomenene parapsykologien studerer kan klassifiseres i fire hovedkategorier: ekstrasensorisk persepsjon, psykokinese, anomale erfaringer og apparisasjonale fenomener. Nedenfor er eksempler på fenomener i hver av disse kategoriene ^[1].

Ekstrasensorisk persepsjon (ESP)

Telepati
Prekognisjon
Retrokognisjon
Klarsynthet

Psykokinese (PK)

Makro-PK (synlige effekter som bøying av skjeer o.l.)
Mikro-PK (ikke-synlige effekter som kan måles statistisk)
Direkte mental interaksjon med levende systemer (DMILS) (for eksempel på elektrodermal aktivitet)

Anomale erfaringer

Ut av kroppen-opplevelser
Nær døden-opplevelser
Tidligere liv-erfaringer

Apparisjonale fenomener

Spøkelser
Ånder

[rediger] Parapsykologiens historie

Parapsykologisk forskning oppstod i Vest-Europa og USA på slutten av 1800-talet. I 1884 ble Society for Psychical Research stiftet av akademikere fra Universitetet i Cambridge. Den første tiden dominerte case-studier av påståtte paranormale fenomener, som kommunikasjon med avdøde mennesker gjennom et medium eller forskjellige fysiske fenomener relatert til seanser. I 1903 ble Fredrick W. Myers klassiske verk Human personality and its survival of death utgitt posthumt, hvor han oppsummerte datidens empiri som etter hans syn indikerte at menneskets psyke har en ikke-fysisk dimensjon. Myers ble lest med stor interesse av blant annet William James, grunnleggeren av amerikansk akademisk psykologi.

På 1930-tallet etablerte den kjente psykologen William McDouggall sammen med Joseph B. Rhine et eksperimentelt forskningsprogram på ekstrasensorisk persepsjon ved Duke University i USA. Her prøvde Rhine og kollegaene hans å dokumentere eksistensen av fenomener som telepati, prekognisjon og klarsynthet gjennom kontrollerte eksperimenter. Etter dette har det meste av parapsykologisk forskning vært av eksperimentell natur, som for eksempel det kjente Ganzfeld-paradigmet i telepatiforskningen ^[2]

Parapsykologisk forsking drives i dag hovedsakelig i Vest-Europa og USA. I USA utøves mesteparten av forskningen fra private forskningsinstitutter. I Storbritannia har flere universiteter egne parapsykologiske avdelinger. Mest kjent er Koestler Parapsychology Unit ved Universitetet i Edinburgh. I Sverige finnes det flere parapsykologiske forskere ved landets universiteter, blant annet Etzel Cardeña, professor i hypnologi og parapsykologi ved Universitetet i Lund, og Adrian Parker, forsker ved Universitetet i Göteborg. I Norge drives det ikke parapsykologisk forskning ved noen av universitetene, men Norsk parapsykologisk selskap er en medlemsorganisasjon som arbeider for å fremme kunnskap om parapsykologisk vitenskap.

[rediger] Kilder

^ ^a ^b Henry, J. (red.) 2004. Parapsychology: Research on exceptional experience. London: Routledge.
^ Beloff, J. 1993. Parapsychology : a concise history. London : The Athlone Press.