Static Wikipedia February 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Web Analytics
Cookie Policy Terms and Conditions Penn - Wikipedia

Penn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

De gamle fjærpennene bestod av en kraftig fjær der fjærstammen var skåret tvers over på skrå for å danne et hulrom til blekket og samtidig en spiss. Fjærpennene måtte dyppes i blekk. Bildet er en detalj fra et maleri fra 1483.
De gamle fjærpennene bestod av en kraftig fjær der fjærstammen var skåret tvers over på skrå for å danne et hulrom til blekket og samtidig en spiss. Fjærpennene måtte dyppes i blekk. Bildet er en detalj fra et maleri fra 1483.
Tradisjonell splittpenn med løs, kløyd pennesplitt av metall satt fast i et penneskaft. Pennen dyppes i blekk eller flytende tusj som oppbevares i glasskrus.
Tradisjonell splittpenn med løs, kløyd pennesplitt av metall satt fast i et penneskaft. Pennen dyppes i blekk eller flytende tusj som oppbevares i glasskrus.
Fyllepenner av merket Parker fra en annonse fra 1920-tallet. Fyllepenner oppbevarer blekket i en beholder eller blekkpatron i penneskaftet.
Fyllepenner av merket Parker fra en annonse fra 1920-tallet. Fyllepenner oppbevarer blekket i en beholder eller blekkpatron i penneskaftet.
Delene i en kulepenn. Blekket sitter i pennerøret og overføres til papirunderlaget ved hjelp av en rullende kule ytterst på dette røret. Kulepennen på bildet har trykknapp for å skjule spissen i skaftet.
Delene i en kulepenn. Blekket sitter i pennerøret og overføres til papirunderlaget ved hjelp av en rullende kule ytterst på dette røret. Kulepennen på bildet har trykknapp for å skjule spissen i skaftet.
Rørpenn eller teknisk penn bruker blekkpatroner og gir strek med jevn tykkelse. De brukes til tekniske tegninger som krever presise streker. Tekniske illustrasjoner utføres nå oftest isteden på en datamaskiner ved hjelp av digitale tegneprogram.
Rørpenn eller teknisk penn bruker blekkpatroner og gir strek med jevn tykkelse. De brukes til tekniske tegninger som krever presise streker. Tekniske illustrasjoner utføres nå oftest isteden på en datamaskiner ved hjelp av digitale tegneprogram.
Det er et stort antall merker og typer skrive- og tegnepenner i handelen i dag.
Det er et stort antall merker og typer skrive- og tegnepenner i handelen i dag.
To typer moderne insulinpenner, det vil si små sprøyter.
To typer moderne insulinpenner, det vil si små sprøyter.

Penn er et skrive- og tegneredskap til å holde i handa, som lager linjer og streker med blekk og vanligvis er beregnet for bruk på papir. Det er i dag et svært stort antall internasjonale merker og typer til salgs i bokhandler og butikker for kontor- og tegneutstyr.

Innhold

[rediger] Etymologi

Ordet penn kommer via det norrøne penni opprinnelig fra det latinske penna som betyr «fjær».

Ordet penn brukes også om «den bakerste delen av en hammer».

[rediger] Historikk

I oldtida ble det skåret til rørpenner av siv som så ble dyppet i blekk under bruk. Seinere ble det lagd penner av vinge- eller halefjærene av gjess eller andre store fugler. På disse pennene ble fjærstammen skåret tvers over på skrå for å danne et hulrom til blekket og samtidig en spiss, som eventuelt fikk en splitt. Siden kom splittpenner med løse pennesplitter av metall som ble festet på enkle pennekaft. Slike stålpenner ble vanlige på 1800-tallet.

Fyllepennen bruker også en spiss av metall men oppbevarer blekket i en patron eller et hulrom i skaftet. De første fyllepennene ble produsert av L. E. Waterman i USA i 1884. Seinere kom kulepenner der blekket i form av en pasta ble plassert i det tynne pennerøret og overført til papirunderlaget ved hjelp av en ørliten rullende kule ytterst på røret. Prinsippet ble oppfunnet på slutten av 1800-tallet, men kulepenner ble først solgt i Storbritannia1930-tallet og lansert på et bredere marked i 1945. Siden har ulike tusjpenner med porøs filt- eller fiberspiss overtatt for både fyllepenner, kulepenner og blyanter.

[rediger] Typer penner

Penner grupperes vanligvis etter hvilken type spiss de har, eller etter bruksområde.

[rediger] Tradisjonelle pennetyper

  • Rørpenner av siv

Fjærpenner, også kalt gåsepenner

  • Splittpenner eller stålpenner med løs pennesplitt og skaft, både breipenner og andre.
  • Fyllepenner eller reservoarpenner

[rediger] Nyere pennetyper

  • Kulepenner
  • Rørpenner av metall eller tekniske penner
  • Filtpenner, fiberpenner eller tusjer, det vil si penner med filt- eller nylonspiss
  • Spritpenner
  • Markeringspenner

Andre typer og navn brukt i varehandelen:

  • Fiberpenner
  • Flipoverpenner
  • Gelerollere
  • Glitterpenner
  • Kalligrafipenner
  • Lakkfargepenn
  • Merkepenner
  • Oh-penner
  • Overheadpenner
  • Overstrykningspenner
  • Rollerpenner eller rollerball-penner
  • Whiteboardpenner

Kulepenner har vanligvis svart eller blått fargestoff, men det kan fås kjøpt penner med de fleste farger, både med vannfast og vannløselig blekk, lakkfarger, glitter- og metallfarger. Blekket i noen kan også viskes bort.

Det finnes i tillegg tørrblekkpenner eller tørrpenner, notepenner, rissepenner, dokumentpenner med lysekte blekk for varige dokumenter, stoffpenner beregnet for tekstiler med blekk som tåler vask, merkepenner med «usynlig» blekk som bare er synlig i ultrafiolett lys eller penner som graverer med en ru, roterende spiss.

Såkalte reklamepenner er billige kulepenner påtrykt firmalogo eller reklametekst. Det er også et stort utvalg av eksklusive fyllepenner i dyre materialer og klassisk utførelse.

[rediger] Produsenter

En lang rekke internasjonale produsenter av tegne-, skrive- og kontorartikler, lager penner. Av kjente produsenter og merkenavn til salgs i Norge kan nevnes Bic, Penol, Pilot Pen, Pentel, Faber-Castell, Edding, Stabilo, Parker, Crayola og Staedtler. Det tyske Rotring spesialiserte seg særlig på tekniske rørpenner, mens det engelske Letraset siden 1970-tallet har levert tusjmarkere i et stort antall fargenyanser til profesjonell bruk i reklameindustrien.

[rediger] Tekniske penner og andre typer

Det finnes også penneformede instrumenter som brukes innen datateknologi og på tekniske apparater.

  • En lesepenn oversetter strekkoder til tallserier og brukes på varelagre og sammen med kassaapparater. Lesepennen trekkes over en strekkode og l.
  • En datapenn kan erstatte en datamus og brukes som presist tegneredskap sammen med digitale tegne- og bilderedigeringsprogrammer.
  • En laserpenn eller laserpeker er en enkel, penneformet lommelykt med konsentrert lysstråle til bruk som for eksempel peker på et lerret.
  • En insulinpenn og andre typer medisinpenner er små, penneformede sprøyter for rask og lettvin innsprøyting av insulin og medisiner.

[rediger] Se også

[rediger] Eksterne lenker

Commons
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til
StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Static Wikipedia 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2006 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu