New Immissions/Updates:
boundless - educate - edutalab - empatico - es-ebooks - es16 - fr16 - fsfiles - hesperian - solidaria - wikipediaforschools
- wikipediaforschoolses - wikipediaforschoolsfr - wikipediaforschoolspt - worldmap -

See also: Liber Liber - Libro Parlato - Liber Musica  - Manuzio -  Liber Liber ISO Files - Alphabetical Order - Multivolume ZIP Complete Archive - PDF Files - OGG Music Files -

PROJECT GUTENBERG HTML: Volume I - Volume II - Volume III - Volume IV - Volume V - Volume VI - Volume VII - Volume VIII - Volume IX

Ascolta ""Volevo solo fare un audiolibro"" su Spreaker.
CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Strekkode - Wikipedia

Strekkode

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

"Wikipedia" kodet i Barcode 128-B
"Wikipedia" kodet i Barcode 128-B

Strekkode (engelsk barcode) er et maskinlesbart sett av vertikale streker på et ark. Strekene kan variere i tykkelse og avstand. Hvert enkelt tall eller bokstav har et unikt sett av streker og mellomrom. Når disse settes ved siden av hverandre dannes komplekse tall og bokstavkombinasjoner som kan leses og tolkes av en scanner. Strekkoder er i dag svært utbredt til å identifisere varer, forsendelser, billetter, dokumenter og andre objekter som trenger identifisering.

Det finnes enkle strekkode-skrivere som skriver strekkoder på selvklebende etiketter, og det er laget strekkodefonter for utskrift på en vanlig PC.

Innhold

[rediger] Historie

Strekkodeleser
Strekkodeleser

I 1948 lyttet to amerikanske studenter til en representant for et salgsfirma som ønsket automatisk identifisering av varene sine. 20. oktober 1949 tok de ut patent på det første strekkodesystemet, (Pat.no 2612994). De første strekkodeleserne var imidlertid praktisk ubrukelige, og inkluderte blant annet en 500 W lyspære. Først etter at laserteknologien kom i 1960 kunne oppfinnelsen komme i praktisk bruk. Det tok imidlertid enda mange år før den ble kommersielt utnyttet, og først den 26. juni 1974 ble det første produktet solgt med strekkode (en 10-pakning «Wrigley's Juicy Fruit» på et supermarked).

Varehandelen ble således de første som tok i bruk strekkoder, men senere kom andre brukere sterkt inn, og i dag får strekkoding innpass på stadig flere bruksområder.

Det opprinnelige strekkodesystemet fra 1974 består av 11 siffer + et kontrollsiffer (tilsammen 12 siffer), og ble kalt Universal Product Code (UPC).

[rediger] Prinsipp UPC-koding

Når en scanner leser en strekkode, leser den kodene 0 eller 1 (på/av). Svart er 1 og hvit er 0. Hele strekkoden består av en startkode (som er 101), en midtkode (som er 0101) og en sluttkode (som er 010). Mellom startkoden og midtkoden leser scanneren tallene «venstrekodet». Mellom midtkoden og sluttkoden blir tallene lest «høyrekodet».

Et eksempel: (EAN/UCC 12) (Se figur). Hele koden leses som følger: SLLLLLLMRRRRRRE - I denne serien står S for startkoden, LLLLLL står for de tallene som leses med «venstrekoding», M står for midtkoden, RRRRRR står for de tallene som leses med «høyrekoding» og E står for sluttkoden.

Strekkode-prinsipp (Tallene 036000 er venstrekodet, 291452 er høyrekodet.) - EAN/UCC 12-kodet.
Strekkode-prinsipp (Tallene 036000 er venstrekodet, 291452 er høyrekodet.) - EAN/UCC 12-kodet.

Tallkodene er:

Venstrekoding:

  • 0: 0001101
  • 1: 0011001
  • 2: 0010011
  • 3: 0111101
  • 4: 0100011
  • 5: 0110001
  • 6: 0101111
  • 7: 0111011
  • 8: 0110111
  • 9: 0001011

Høyrekoding: (omvendt av venstrekoding):

  • 0: 1110010
  • 1: 1100110
  • 2: 1101100
  • 3: 1000010
  • 4: 1011100
  • 5: 1001110
  • 6: 1010000
  • 7: 1000100
  • 8: 1001000
  • 9: 1110100

[rediger] Ulike strekkoderegistere

Det finnes mange ulike strekkodesystemer og registre, de mest brukte er:

  • Code 128 - Er et eget strekkodesystem som inkluderer sifrene 0-9, bokstavene A-Z og ulike punkter og tegn (hele ASCII-'s tegnsett, tilsammen 128 tegn).
  • EAN (European Article Numbering) - Verdens mest benyttede til vareidentifisering. Mere enn hundre land er registrert i felles base. I Norge representert ved «EAN Norge». Benytter bare siffer. De 2 første sifrene betegner landkoden (Norge=70), så kommer et nummer for firmaet, deretter kommer firmaets varenummer og det siste sifferet er alltid et kontrollsiffer, som beregnes ut fra en formel på grunnlag av de foranstående siffer. For at et norsk firma skal kunne bruke EAN-strekkoder, må de registrere firmaet i EAN-Norge og få tildelt et firmanummer. Norge er også med i det såkalte GEPIR-systemet, som innebærer at dersom man har et EAN-nummer, kan man søke på Internett og finne produsenten av varen. I Norge har EAN følgende varianter:
    • EAN 8 - For merking av varer med liten plass til strekkode (bare det nest siste sifferet er firmaets varenummer). 7 siffer + kontrollsiffer.

Sveits) - Ricola Blackurrant halspastill 50g]]

    • EAN 13 - For ordinær merking av varer. 12 siffer + kontrollsiffer.
    • EAN/UCC 14 - For merking av ytteremballasje. 13 siffer + kontrollsiffer.
    • SENDINGSNUMMER (Consignment number) - For merking av hele sendinger. 16 siffer + kontrollsiffer. Når dette nummeret skrives i strekkode, vil det ha en «indikator» på 3 siffer foran nummeret (fast 401). Det vil derfor fremkomme 20 siffer i strekkoden, men de 3 første har ingen innvirkning på kontrollsifferet.
    • SSCC/KOLLINUMMER - For merking av kolli. 17 siffer + kontrollsiffer. I strekkodet form vil man i tillegg til selve kollinummeret benytte streksymbolet EAN/UCC 128 med «applikasjonsindikator» 00. Dette har ingen invirkning på kontrollsifferet.
    • EAN/UCC Global Service Relation Number (GSRN) - Brukes i Norge for identifisering av målepunkter i den Norske kraftleverandørbransjen. 17 siffer + kontrollsiffer.
  • UPC (Universal Product Code) - Nordamerikansk (USA og Canada) system tilsvarende EAN. De mest brukte:
    • UPC E - Tilsvarende EAN 8. 7 siffer + kontrollsiffer.
    • UPC A - Tilsvarende EAN 13. 11 siffer + kontrollsiffer.
  • JAN - Japansk system tilsvarende EAN.
  • PostBar - Amerikansk system for koding av postnummerbrev- og postsendinger.
  • ISBN (International Standard Book Number) - Internasjonalt system for koding av bøker og tidsskrifter. 9 siffer + kontrollsiffer. De 2 første sifrene representerer landkoden (Norge=82). Kontrollsifferet i ISBN-kode blir beregnet etter en annen formel enn i EAN-systemet. ISBN-systemet er etterhvert også innlemmet i EAN-systemet med 12 siffer + kontrollsiffer. De tre første siffer viser da om det er en bok eller et tidsskrift (978=bok, 977=tidsskrift) Deretter kommer ISBN-nummeret, og til sist et kontrollsiffer som er beregnet etter EAN-formelen (se bilde). Som det fremgår av bildet, er det siste sifferet (kontrollsifferet) ulikt i det orginale ISBN-nummeret og i EAN-nummeret.

[rediger] 2-dimensjonal merking

Strekkodene er en form for 1-dimensjonal merking, men det finnes også systemer for 2-dimensjonal merking.

STAMPIT Frimerke
STAMPIT Frimerke

Merkingen danner da et mønster av små firkanter innenfor et firkantet område. Eksempler:

  • DataMatrix Beregnet for billetter og frimerker o.l.
    • STAMPIT - Elektronisk frimerke.

[rediger] Eksterne lenker

Static Wikipedia (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2006 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Static Wikipedia February 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu