Static Wikipedia February 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Web Analytics
Cookie Policy Terms and Conditions Prithvi Narayan Shah - Wikipedia

Prithvi Narayan Shah

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Prithvi Narayan Shah [nepali: पृथ्वी नारायण शाह), I Nepal også kalt Den Store, født 1722 og død 1775, var skaperen av det moderne nepalesiske kongedømmet og den første konge av Shah-dynastiet på landets trone.

Han var arving til tronen i den lille staten Gorkha der han blei konge i 1743 etter Narabhupal Shah.

Innhold

[rediger] Gorkhas felttog for å ta de små nabostatene

På denne tida hadde striden mellom Malla-kongene i Kathmandu-dalen fått Nepal til å oppløse seg i et stort antall småkongedømmer. Bare vest for Kathmandu-dalen var det 46 slike kongedømmer (Gorkha var et av dem), øst for dalen var forholda kanskje enda mer kaotiske.

Det åpna for at et erobringstokt kunne legge grunnlaget for en ny nelpalesisk sentralstat. Alternativet var kanskje at området blei erobra fra sør, fra India der den engelske kolonimakta holdt på å sette seg fast, eller fra nord, der den kinesiske sentralmakta styrka sin stilling i Sinkiang og Tibet.

[rediger] Prithvis kamp mot Malla-kongedømmene

Prithvi Narayan Shah kjempa med stor målbevissthet, dyktighet og brutalitet for å erobre Kathmandu-dalen, der tre Malla-konger beherska hvert sitt lille rike.

I 1744 sikra han seg Nuwakot, som ligger mellom Gorkha og Kathmandu. Etter dette besatte han strategiske punkter i åsene rundt Kathmandu-dalen. I 1756 okkuperte han Kuti-passet og stoppa dermed dalens handel med Tibet. I 1763 tok han Makawanpur.

Men erobringa av sjølve dalen var vanskeligere. Kathmandus siste Malla-konge Jaya Pradash Malla var ingen dårlig strateg, og klarte flere ganger å slå tilbake Gorkhas framstøt.

Hans viktigste svakhet var trolig at han undervurderte den helt spesielle faren som Prithvi representerte. Malla-kongene hadde alliert seg med Gorkha i kampen mot hverandre før, og skjønte ikke at denne gangen var det nødvendig å skape en felles front mot angrepet.

Bare i en kort periode i 1757 klarte de å samle seg til felles forsvar. Ellers forsøkte nabobyene i dalen, Kathmandu, Patan og Baktapur, å oppnå hver sine avtaler med Gorkha, noe som Prithvi utnytta mot dem med stor dyktighet.

[rediger] Erobringa av Kirtipur

Etter flere forsøk (angrep i 1757 og i 1764, da hans yngste bror Shurpratap Shah falt) tok han Kirtipur, en liten by i åsene 5 km sørvest for Kathmandu. Prithvi hadde lovet byen pen behandling hvis den overga seg. Det løftet brøyt han straks han hadde tatt Kirtipur i 1766. Han beordra at nesa og overleppa skulle skjæres av alle menn over 12 som ikke kunne spille et blåseinstrument, og omdøpte byen fra Kirtipur (Den strålende byen) til Naskatapur (De avskårne nesers by - et navn som visst ikke var i bruk særlig lenge!). Overleveringa sier at resultatet av amputasjonene fylte to store kurver som hver veide 20 kg.

Denne hensynsløsheta blei begrunna med Prithvis problemer med å ta byen, og som hevn for broren. (Seinere historikere som skreiv på oppdrag fra Shah-familien har også forsøkt å hevde at nese-historia ikke er sann.) Men ei bedre forklaring er at erobringa av Kirtipur endelig åpna for erobring av Kathmandu-dalen, og Gorkha-kongen ville skremme sine motstandere til å overgi seg. Under blokkaden av dalen hadde han latt henge alle handelsmenn som forsøkte å smugle inn varer. Kong Prithvi var ingen nybegynner når det gjaldt å bruke terror som våpen i krig.

[rediger] Prithvi tar Kathmandudalen

Nå lå veien inn i dalen åpen.

Jaya Pradash Malla svarte med å be om hjelp fra Det Engelske Ostindiske Kompani, som intervenerte med en liten styrke i 1767, men lett blei slått tilbake av Gorkha.

Men den engelske intervensjonen fikk Prithvi til å vente et år før han satte inn sluttstøtet.

25. september 1768 erobra han Kathmandu. Nabobyen Patan tok han i oktober samme år, og den siste byen i dalen Bhaktapur den 13. november 1769.

Dermed satte han også sluttstek for mer enn 600 år med Malla-konger i Nepals historie.

Prithvi Narayan Shah reknes fra 1768 som den første Shah-kongen av Nepal.

[rediger] Videre erobringstokter mot vest. Prithvi dør i 1775.

Etter erobringa av Kathmandu-dalen vendte han oppmerksomheta mot vest, der han tok kongedømmet Choudandi i 1773 og Vijaypur kort tid etter.

I hans regjeringstid nådde Nepal (som på denne tida og lenge etter fortsatt hadde det offisielle navnet Gorkha) ei utstrekning på omlag 1/3 av den landet har i dag. Rikets østgrense nådde elvene Mechi og Kankai, dets vestgrense nådde elva Marsyandi.

Kongen døde i Nuwakot i januar 1775, 52 år gammal.

[rediger] Kriger mot England og Kina etter Prithvis død

Hans regjeringstid var begynnelsen på en ekspansjonsperiode som i løpet av de neste 40 åra skulle føre Nepal inn i kriger mot både Kina og England (dvs. det Engelske Østindiske Kompani i India).

Nepal tapte disse krigene. Dette førte til at staten måtte betale tributt til Beijing (fram til 1908), og Nepal var i praksis et engelsk lydrike fram til 1920-tallet.

Det ser ut til at Prithvi skjønte at ekspansjonen kunne føre Nepal inn i en farlig posisjon i forhold til sine veldige naboer.

I dokumentet Dipya upadesh (guddommelige råd), som også er kalt hans politiske testamente fordi det blei diktert noen få måneder før hans død, beskriver han sitt kongedømme som en yam mellom to steiner, og anbefaler ei defensiv holdning mot Kina og England.

[rediger] Prithvi Shah som nasjonsbygger

Moderne propaganda, ikke minst fra monarkistene etter restaurasjonen av Shah-dynastiet i 1951, har lagt vekt på å framstille Prithvi som en stor nepalesisk patriot: Kongen som gjenforente riket, som beskytta landet mot indisk press og Nepals handelsfolk mot indisk konkurranse, gjennomførte progressive reformer osv.

At Prithvi fikk stor historisk betydning fordi han skapte en levedyktig nepalesisisk sentralstat, er heva over all tvil.

Å framstille ham som en moderne nepalesisk patriot krever derimot atskillig retusjering.

Han betrakta seg som konge over Gorkha (og det var først Rana-herskerne på 1930-tallet som begynte å kalle landet Nepal og gorkhali, det offisielle språket i Gorkha som nå var nasjonalspråk, for nepali).

[rediger] Undertrykking av etniske og religiøse minoriteter og lavkaster

Prithvi Shahs og Gorkhas ofte brutale erobringer betydde undertrykkelse av andre nasjonaliteter, språk og religioner i Nepal.

Ikke minst var det et tilbakeslag for newar-nasjonaliteten, som i lang tid hadde dominert den høyt kultiverte Kathmandu-dalen (eller Nepal-dalen). Deres språk, newari (eller Nepal Bhasa, som de også kaller det i dag) forsvant som administrasjonsspråk, ingen newari blei statsminister i Nepal før etter innføringa av parlamentarisk demokrati i 1990, og buddhismen og den særlige forma for hinduisme som var typisk for Kathmandu-dalen blei satt til side, til fordel for Gorkha-kongedømmets hinduisme.

Også ellers i riket betydde Shah-kongedømmet og Rana-dynastiet som herska de neste 200 åra tilbakeslag for etniske minoriteter, undertrykkelse av heterodoks religion og innskjerpelse av et kastevesen etter Gorkha-modell.

Prithvi Narayan Shah kaster derfor to ulike historiske skygger, avhengig av i hvilket lys man ser ham. For monarkister og høyreorienterte nasjonalister og hinduer er han skaperen av det moderne Nepal, som de kaller verdens eneste hinduistiske kongedømme. For etniske og religiøse minoriteter, folk fra lavkaster og de som rekner seg som moderne demokrater og sekularister, representerer han religiøs og føydal middelalder, kastevesen og undertrykkelse av minoriteter og kvinner.

[rediger] Se også


Forgjenger:
 Nara Bhupal Shah 
Nepals konger
Etterfølger:
 Pratap Singh Shah 
Andre språk
Static Wikipedia 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2006 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu