Ragtime
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ragtime er en musikksjanger, som regel for piano, som var spesielt populær mellom 1900 og 1918. Det er en danseform i 2/4 og 4/4 takt.
En av ragtimens opprinnelser er marsjen. De tre største ragtimekomponistene var Joseph Lamb, James Scott og Scott Joplin, sistnevnte er vel mest kjent.
Ragtimens historie begynner med Scott Joplin. Joplin, også kjent som ”The King of Ragtime” var den første til å spille på de foniske lydene som hele verden falt sånn for ved hundreårs skiftet.
Den første ragtimesangen noensinne publisert er ”You’ve Been a Good Old Wagon” av Ben Harney, i 1885. Ben Harney var mannen som, et år senere, førte ragtime til populariteten i New York City. Den første instrumentale ragtimen var William Krell’s ” Mississippi Rag” i januar 1897. Det var ikke før i slutten av 1897 at instrumental ragtime gjorde sin vei til utgivernes presser med Tom Turpin’s ”Harlem Rag”. Etter å allerede ha publisert marsj- og valssanger, publiserte Scott Joplin endelig ”Original Rags” i 1899.
De musikalske røttene til ragtime er bundet til plantasjelivet. En populær form av underholdningen var ”Cakewalk”. Par i stilige dresser vil opptre, og det beste paret ville ”Ta kaka”. ”Cakewalk” gjorde til slutt sin vei til Vaudeville, til og med til Europa.
Ragtime var spesielt populært rundt 1900-1918. Ragtime er en danseform med 2/4 og 4/4 takt. Ragtime oppstod fra marsjsanger. Ragtime spilles som oftest på piano. Den mest kjente ragtimekomponisten er Scott Joplin. De tre største ragtimekomponistene var Scott Joplin, Joseph Lamb og James Scott. Scott Joplin ble født 24. november 1868 og døde 1. april 1917. Scott Joplin fikk sitt store gjennombrudd med Maple Leaf Rag i 1899.
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.
