Reginald Pole
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kardinal Reginald Pole (født i mars 1500 i Stourton Castle, Staffordshire, England, død 17. november 1558 i London), siste katolske erkebiskop av Canterbury, kardinal.
Reginald Pole var sønn av Margaret Pole, som var datter av hertug George av Clarence. Han fikk sin utdannelse i Oxford og Padova, ble det man senere skulle kalle humanist, og siden den gang holdt han kopntakt med en rekke av samtidens humanister. Kong Henrik VIII av England tilbød ham utnevnelse til erkebispedømmet York eller bispedømmet Winchester, ville han bare støtte hans ønske om å få sitt ekteskap med spanske Katarina av Aragon kjent ugyldig. Men Pole ville ikke det, og flyktet for sikkerhets skyld i eksil til Frankrike og Italia i 1532, og fortsatte sine studier i Padova og Paris.
Pave Paul III utnevnte lekmannen Pole til kardinal i ved konsistoriet desember 1536, mot hans eget ønske. I 1542 ble han utnevnt som en av de tre pavelige legater som skulle presedere ved konsilet i Trient. Etter pavens død manglet det bare én stemme på at han skulle etterfølge Paul III som ny pave.
Etter Edward VIs død den 6. juli 1553 kom Maria Tudor på tronen i England. Det fremskyndte Poles hjemkomst fra eksil. Først skulle han komme som pavelig legat, men både Maria og keiser Karl V sørget for å forsinke ham helt til den 20. november 1554. Under dronning Maria Is styre ble Pole endelig presteviet den 20. mars 1557 og to dager etter konsekrert til erkebiskop av Canterbury. Dette embedet besatte han helt til sin død den 17. november 1558 på Lambeth Castle i London, bare noen timer etter dronning Marias død.
| Forgjenger: Thomas Cranmer |
Erkebiskop av Canterbury |
Etterfølger: Matthew Parker |
