Sarkofag
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En sarkofag er en stor, ofte utsmykket steinkiste som brukes i graver. Liket legges enten direkte ned i sarkofagen, eller i en likkiste som så plasseres i den.
Innhold |
[rediger] Historikk
Sarkofag heter på gresk σαρκοφαγος og er dannet av ordene sarx som betyr «kjøtt», og phagos som betyr «ete». Navnet «kjøtteteren» kommer fra Herodot som mente at sarkofager opprinnelig var laget av en spesiell type stein som ble kalt sarkofag fordi den raskt brøt ned liket. Dette er ikke korrekt, men dersom sarkofagen er laget av kalksten og kroppen legges rett ned i den, vil forråtnelsen normalt skje raskere enn ellers. Etterhvert ble det brukt forskjellige steinsorter, blant annet porfyr, som var den dyreste og sjeldneste sorten, til keisere.
De eldste sarkofagene var enkle stenkister, uten noen spesiell dekor. Etterhvert begynte man å dekorere dem med relieffer og flere steder også å innlemme dem som en del av et større monument eller gravminne. En meget berømt sarkofag er Alexandersarkofagen fra siste halvdel av 4.århundre før Kristus som er i Det Arkeologiske museet i Istanbul. Også Tut-ankh-amons gullsarkofager er verdensberømt.
[rediger] Kristne motiver
Kristne motiver på sarkofager finner vi fra ca år 250. En av de eldste er fra Santa Maria Antiqua. Her finner vi scener fra fortellingen om Jonas og fra Jesu dåp. Her finnes også tre hedenske motiv. Rundt år 300 får vi en selvstendig kristen sarkofagkunst.
[rediger] Annen betydning
Ordet sarkofag blir ofte brukt om store, dekkende «kapper» eller «lokk» av betong, blant annet betongstrukturen som innkapsler atomkraftverket i Tsjernobyl for å isolere radioaktivieteten fra den ødelagte reaktoren, og om den betongkappen den svenske regjeringen foreslo å tildekke vraket av MF Estonia med.
