Rettskrivningen av 1981
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rettskrivningen av 1981 var en rettskrivning for norsk bokmål. Den var et resultat av et langvarig arbeid med å reformere den samnorskpregede offisielle rettskrivningen som hadde eksistert siden rettskrivningen av 1938. I 1964 ble Vogt-komitéen nedsatt for å gjennomgå hele språksituasjonen i Norge. Et av resultatene av komitéens arbeid var opprettelsen av Norsk språkråd, hvor også riksmålsorganisasjonene lot seg representere (de hadde nektet å delta i forløperen Norsk språknemnd). Norsk språkråd utarbeidet et forslag til ny rettskrivning for bokmål, som Stortinget vedtok enstemmig i 1981. Dette vedtaket ble kjent som «liberaliseringsvedtaket», da mange riksmålsformer (eksempelvis frem, bro, sen, mel, vann, ravn, syd og bunn) igjen ble tillatt i bokmålsrettskrivningen (hvor det før hadde hett fram, bru, sein, mjøl, vatn, ramn, sør og botn som hovedformer og obligatoriske lærebokformer). Videre ble endelsen -en tillatt i alle hunkjønnsord (felleskjønnsord på riksmål), og endelsene -ene og -et ble sidestilt med -a. Dermed kunne man skrive «boken» istedenfor «boka», «kastet» istedenfor «kasta» og «husene» istedenfor «husa». Rettskrivningen av 1981 innebar et de facto brudd med samnorskpolitikken. Som resultat av reformen stilnet språkstriden og det fant sted en nivellering innen bokmål og riksmål. Gjennom rettskrivningen av 1986 ble riksmålet tilnærmet bokmålet. Som resultat har både det radikale bokmålet og den konservative formen for riksmål gått tilbake, mens det moderate (riksmålsnære) bokmålet har styrket sin stilling. Bokmålet ble ytterligere tilnærmet riksmålet gjennom rettskrivningen av 2005.
