Sabbatino de Ursis
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sabbatino de Ursis (født 1575 i Napoli i Italia, død 1620 i Macao i Kina) var en av de ledende av jesuittenes misjonærer i Kina mot slutten av Ming-dynastiets tid. Han var assistent til den store kinamisjonæren Matteo Ricci.
Sabattino de Ursis ble utdannet innen astronomi og sendt av sin orden til Kina i 1606. Han ble i 1611, bare noen måneder etter Riccis død (1610), satt til å videreføre arbeidet i det kinesiske keiserlige stjerneobservatorium i Beijing om å utarbeide en mer nøyaktig kalender. Dette var blitt et presserende behov for keiseren, for han hadde like før gått ut med en forutsigelse av en solformørkelse som var én time feil. Det keiserlige astronomibyrå som var satt til å assistere keiseren i hans embedsplikt om å merke sol- og måneformørkelser var altså ikke sakkyndig nok.
Den keiserlige beslutning av 1611 som overdro ansvaret for det keiserlige stjerneobservatorium og ledelsen av det keiserlige astronomibyrå til jesuittene, bød dem også å oversette europeiske verker om astronomi til kinesisk.
I 1612 oversatte han og den fremstående kinesiske katolske vitenskapsmann Xu Guangqi en oversettelse av det vestlige verket «Vestlige irrigasjonsmetoder» (kinesisk: Taixi Shuifa). Det er imidlertid ingen indikasjoner på at de vanningsmetoder som ble beskrevet der ble tatt i bruk før lenge etter, i den siste del av Qing-tiden.
Intriger fra de forbigåtte kinesiske astronomer forstyrret imidlertid hans astronomiske arbeide i Beijing, og de Ursis og hans assistent pater Diego Pantoja måtte trekke seg tilbake til Macao i 1617, der de begge skulle forbli og ende sine dager.
Under den kinesiske ritestridens tidligere stadier utgav han i 1618 en studie ved navn De Vera Cognitione Dei Apud Litteratos Sinenses, og foreslo der at tre uttrykk som var blitt innarbeidet i den katolske kinamisjon på Riccis tid som passende oversettelser av det kristne gudsbegrep, Tian, Shangdi og Tianzhu skulle oppgis helt og holdent. Han mente at man skulle gå over til translitterasjon av «Deus» og latinske uttrykk i stedet. Dette standpunktet ble nøye gransket i jesuittenes hovedkvarter i Roma, men vant ikke frem.
