Shatt al-Arab
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Shatt al-Arab | |
 |
|
| Lengde | 200 km |
| Samlet fall | m |
| Middelvannføring | m³/s |
| Nedslagsfelt | km² |
| Kilde | |
| Utløp | Den persiske gulf |
| Renner gjennom | |
| Sideelver | |
Shatt al-Arab (arabisk: شط العرب, «arabernes strøm») eller Arvand (kalt اروندرود: arvandrūd på persisk), også kalt Shatt-al-Arab vannveien, er en 200 km lang elv i Sørvest-Asia, dannet av Eufrat og Tigris renner sammen i byen al-Qurnah i det sørlige Irak. Den sørlige enden av elven utgjør grensen mellom Irak og Iran ned til munningen av elven der den renner ut i Persiagulfen. Den varierer i bredde fra 37 meter ved Basra til 800 meter ved munningen. Karun-elven, en sideelv som slutter seg til Shatt al-Arab fra den iranske siden, avgir store mengder leire i elven. Dette gjør det nødvendig å stadig drenere elven for å gjøre den seilbar. Det er antatt at Shatt al-Arab er dannet relativt nylig, da Tigris og Eufrat opprinnelig rant ut i gulfen via en kanal lenger vest.
Territoriale krav og uenighet over navigasjonsrettigheter mellom Iran og Irak var blant hovedfaktorene for Iran-Irak-krigen som varte fra 1980 til 1988, da en endte opp med samme situasjon som før 1980. De irakiske byene Basra og Umm Qasr ligger langs elven, begge er viktige havner, i tillegg til de iranske byene Abadan og Khorramshahr.
