Brukerdiskusjon:SinWin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Innhold 1 Velkommen! 2 God innsats 3 KNM Wedlding-Olsen?? 4 Joller og den norske marinen 4.1 Ny overskrift så det ikke blir så langt å scrolle 4.2 Kanoner er tunge ting 4.3 Fred i sjelen - ikke del 5 Anførselstegn 6 Skipsnavn/artikkelnavn 7 Faktabokser skip

[rediger] Velkommen!

Hei, SinWin, og velkommen til Wikipedia. Takk for dine bidrag. Her er noen lenker du kan få bruk for:

• Stilmanual – hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
• Hvordan man redigerer en side – veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
• Hjelp-portalen – lenkesamling der du kan finne hjelp til hva det måtte være.
• Opphavsrett, Objektivitet, Konsensus, Wikikette, Hva Wikipedia ikke er – grunnleggende prinsipper for Wikipedia
• Retningslinjer for billedbruk – informasjon om bildelisenser (les dette før du laster opp bilder)
• Wikipedia:OSS – ofte stilte spørsmål om Wikipedia.
• Wikipedia:Sandkasse – side for testing og/eller tull.
• Wikipedia:Tinget – forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikipedia.

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikipedia. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. mvh Shauni 13. nov 2006 kl. 18:42 (CET)

[rediger] God innsats

Hei! Flott at du tar for deg Sjøforsvarets skip! Harald Hansen 19. nov 2006 kl. 16:03 (CET)

Takk for det! Jeg prøver så godt jeg kan. Er mange som trenger å skrives om, så alt kan ikke komme på en dag, men jeg skal skrive det jeg vet og kan grave frem om de forskjellige. Det går litt tregt og, siden jeg er uvant til redigerinsteknikken ennå, men det kommer seg vel etterhvert. Sitter inne med en bok fra 1914, som det står mye i - men jeg er usikker på opphavsretten. Boken er jo mer enn 70 år gammel, så kan jeg da fritt kopiere bilder og tegninger? Det hadde i så fall gjort artiklene bedre enn de er nå. Vet du noe om dette? --Sindre 19. nov 2006 kl. 16:09 (CET)

Hei. Bare sånn for ordens skyld: Betegnelsen KNM ble først tatt i bruk på marinens fartøyer fra 1946 og utover. Her er det gjort en masse feil av mange på wikipedia, og hittil har fenomenet vært ustoppelig. Håper du kan bidra til at dette blir korrigert etter hvert. 91 29. des 2006 kl. 22:02 (CET)

Jeg er klar over det, og det samme gjelder KV (som vel ikke ble tatt i bruk før kystvakten ble opprettet langt senere) - men har du forslag til hva jeg bør kalle sidene, i stedet for KNM -Skipsnavn-  ? -Skipsnavn- (marinefartøy)  ? Sindre 29. des 2006 kl. 22:08 (CET)

Det låter utmerket! Jeg tror avklaringen av hvordan det skal løses best kan gjøres gjennom en diskusjon i et egnet forum. Ser at f.eks PS Eidsvold er brukt på andre nettsider, men noe orakelsvar for hva som bør gjøres generelt med skipene fra før 1946 har jeg ikke. Enklest hadde det vært å bruke -Skipsnavn (skip)- og ved navnelikhet -Skipsnavn (skipstype)-. Fenomenet med å «KNMe» alle orlogsskip har dessverre grepet om seg og dermed er feilfrekvensen blitt høy. 91 29. des 2006 kl. 22:31 (CET)

Det blir mye jobb å endre sidene som allerede er laget, men jeg la til en forklaring øverst i Den Kongelige Norske Marines skip;
«Merk også at prefikset KNM foran marinens skip ikke ble tatt i bruk før 1946, men at de fleste sider om norske krigsskip likevel har dette med - dette gjør det lettere å skille skipene fra andre ting, f.eks. KNM Hai fra en side om dyret «hai».»

Tror du det går bra ? Kanskje legge inn en lignende forklaring i kategorien norske krigsskip? (går det an?) KNM er unektelig en måte å skille fartøyene fra andre sider på, selv om det historisk sett er feil - og jeg er enig i at det burde vært løst annerledes fra først av. Får lage en diskusjonsting på Den Kongelige Norske Marines skip, og se hva andre mener om saken. Sindre 29. des 2006 kl. 22:34 (CET)

Klart det er en enkel løsning, og det er selvsagt et poeng. På den annen side er det betraktningene om hvorvidt en skal la en feil bli normdannende slik at ting blir gjennomført feil? Normalt er kravene til korrekthet høye på wikipedia, og det skal ikke mye til før ting flagges med «manglende objektivitet» etc. Det leses stadig korrektur, og det flikkes på språk. Jeg antar at målet er at alt stoff på wikipedia skal være så riktig som mulig, og da er det ingen vei forbi. Holdningen «er det så farlig, da» i forhold til detaljer er neppe holdbar i det lange løp - heller ikke i denne sammenhengen. Men jeg antar at flere vil foretrekke den lettvinte løsningen? 91 29. des 2006 kl. 23:00 (CET)

Jeg er helt enig, og som sagt bør en prøve å fikse opp i sidene. Sider jeg oppretter om skip som ikke var i bruk etter 1946, skal ikke hete KNM -skipsnavn-, men -skipsnavn- (skip) -(årstall, dersom nødvendig)-. Kanskje burde det og stå på Den Kongelige Norske Marines skip? Får legge det ut på diskusjonssiden, selv om den ikke akkurat ser ut til å være nedrent av aktivitet. Er det kan hende en sak for tinget?

Lettvinte løsninger er jo - ja, lettvint, men det er ikke alltid det er så smart. Om vi bare får gjennomført linkefikser NÅ, før alle skipene er skrevet om, burde det gå an. Men det blir litt av en jobb, og det spørs hvor mye tid jeg har når skolen begynner igjen. Sindre 30. des 2006 kl. 12:06 (CET)

[rediger] KNM Wedlding-Olsen??

Hei, flott start. Vet du noen om et lite oppsynsfartøy som jeg har sett i Oslofjorden for ca 10 år siden. Da var det trolig relativt nytt. Heter KV W-O eller KNM W-O eller?? Dette fartøyet har navn etter Leif Welding-Olsen. KjellG 18. mar 2007 kl. 22:28 (CET)

Hei, og takk for det. Jeg kjenner ikke til fartøyet du refererer til, og boken jeg har (90 år under rent norsk orlogsflagg) nevner heller ikke dette fartøyet, heller ikke i tilleggslisten som kom ut noen år etterpå, i år 2000. Jeg finner heller ingenting på nettet, eller på kystvaktens egne sider. Når du sier at det het W-O, så ja - det virker jo logisk at det er oppkalt etter sjefen på Pol III, men jeg har ingen kilder som sier noe som helst om et fartøy med dette navnet. Husk at alle kystvaktfartøyer i ytre kystvakt har en W og så et nummer etter seg, som er den internasjonale koden på kystvaktskipet, det kan ikke ha vært W-0{ett eller annet} du så? På den annen side er jo fartøyer i Ytre Kystvakt store skip, og det passer jo ikke helt til din beskrivelse. Jeg kan ikke finne noen skip i Kysteskadren heller med dette navnet. De eneste små, grå fartøyene jeg vet om som tilhører Sjøforsvaret er fartøyene i Indre Kystvakt, og ingen av disse heter Welding-Olsen. Kan det ha vært et sivilt fartøy du så?Sindre 19. mar 2007 kl. 16:58 (CET)

Ser at jeg kanskje kan misforstås. Båten var ca 30-45 fot og jeg mener å huske at den het noe med "Welding", kanskje bare det. Den var support for Hankøseillasene. Tidligere var disse fulgt av en minesveiper (ca Alta-størrelse).KjellG 19. mar 2007 kl. 18:54 (CET)

Nei, helt blank. Beklager. Misforstod deg nok litt, men har aldri hørt om et fartøy med det navnet. 10-13 meter var også ganske lite, øvingsfartyene til Sjøkrigsskolen (Hessa og Vigra) er 23,5 meter lange. Gyda eller Hårek-klassene er vel også bygget for sent til å kunne bli sett for 10 år siden, disse kan jeg tenke meg er rundt 30-40 fot. De ser slik ut: Hårek-klasse, eller kanskje et slikt: [1] ? Sjøheimevernet har mange forskjellige fartøyer, det kan ha vært ett av disse du har sett? Men det er fremdeles ingen av dem som er oppkalt etter Welding... dette burde vi få klarhet i. Jeg KAN prøve å spørre sjefen for Kystvakt Sør, Winther Johansen, kjenner i alle fall datteren hans, får se om jeg kan videreformidle noe. Sindre 19. mar 2007 kl. 19:32 (CET)

Har fått svar nå - Johansen husker ikke annet enn at skipet har eksistert, og at den var i Sjøforsvaret, altså ikke SHV, men han var lettere usikker. Sindre 19. mar 2007 kl. 20:42 (CET)

Se her. Leser: "Fylla har skylda
Elevene hadde den 28 november vært ute på navigasjonsopplæring med SHV-båtene Welding og Atlantic Sun, og hadde lagt til kai i Fredrikstad for kvelden" Så ja, båten eksisterer- i SHV!Sindre 20. mar 2007 kl. 22:30 (CET)

Opprettet siden SHV-205 «Welding».

Flott - da husket jeg rett og artikkelen om Leif Welding-Olsen er blitt litt lenger. Takk til dem som fant dette. KjellG 21. mar 2007 kl. 22:21 (CET)

Bare gøy, det var kjekt å få det oppklart. Slike ting som gjør wikipedia til et fint sted å være. Sindre 25. mar 2007 kl. 12:33 (CEST)

[rediger] Joller og den norske marinen

Hjertelig takk for alle anstrengelsene du har påtatt deg for å få ut en praktfull og informativ tegning. Ser ut som denne typen var 17-18 m lang og hadde 22 roere (i tillegg til et mannskap på 23). Stemmer disse antagelsene med det du har av info? Har mer info om antall kanonbåter (joller og andre) bygd i Fredrikstad, Kristiansand, Stavern, Bergen og ved andre verft? 91 20. mar 2007 kl. 21:30 (CET)

Jo, takk. Skulle fått heftet bildene bedre sammen, men å gjøre det manuelt er noe herk, så det får duge med photostitch sitt verk. I tillegg vil jeg ikke brekke så mye i boken, den er gammel og har vært lest mange ganger. Jaja.
I boken (Altså Norges Sjøforsvar 1814-1914), står det man planla i 1833 å bygge 50 kanonjoller (dvs. heve det totale antallet til 50, fra de eksisterende 39), og at disse skulle være ferdig i 1851. Dog eksisterte der kun 39 da 1851 opprant; ingen kanonjoller ble bygget etter 1833. Det står videre at jollene var fra 14-20 meter lange, og mannskapstallet står oppgitt til 23. Det var 13 par årer i jollene, slik tegningen min viser, da, og 13*2= 26 årer. Jeg stusser litt, var det virkelig ekstra roere i jollene? En båt på 20 meter med 40-50 mann om bord må da bli litt trangt? Jeg forestiller meg heller at en del av mannskapet under kamp hadde ansvar for kanonen og lading/avfyring, mens resten hadde ansvar for sideretting av kanonen og manøvrering, og om nødvendig tok kanonmannskapet også årene fatt (f.eks. ved retrett). Spørsmålet da er hva man hadde 26 par årer til, var noen reserve? Når jollene varierte såpass i størrelse må vel mannskapstallet også ha variert, tror du ikke?
Det ble vel mer spørsmål enn svar dette her, men det er i alle fall det min bok sier. Takk for all hjelp med retting og artikkelskriving! Sindre 20. mar 2007 kl. 21:55 (CET)

Står forresten her: (Etter ødeleggelsen av den dansk-norske flåten i 1807) «Det norske folket vaaknet da ogsaa til bevissthet om, at det fra nu av kun hadde sig selv at stole paa, og i tiden 1808-1814 byggedes der paa verftene i Fredriksværn, Kristiansand, Bergen og Trondhjem, foruten paa mange private skipsverfter, en række kanonfartøier.» (Herunder kanonjoller)Sindre 20. mar 2007 kl. 22:06 (CET)

Takk for svar. Jeg spør, fordi artikkelen Galei (som forøvrig trenger språklig bearbeidelse) sier: "De nye galeier etter den tyrkiske fasongen som Adeler innført, var en suksess på de fleste områder. De kunne ha en fast besetning på bare 20 mann i tillegg til de mange roere som kunne besto av soldater eller sjømenn fra kystbefolkningen, dermed avlastet de større orlogsfartøyene tross et større antall rofartøyer for Norge." Altså (slik jeg tolker det) besetning (mannskap) + roere (ikke nødvendigvis militært personell - og dermed teller de ikke med).

Videre: "Fram til 1767 var 11 galeier bygget, en med 40 årer, 8 med 32 årer og 2 med 24 årer. Den største av disse galeier hadde en besetning på 189 mann, det var to mann ved hvert par årer. Den vanlige galeien i 1760-årene var opptil 120 fot lange, 20 fot brede og 6 fot dyptgående med to master med latinerseil." Når en galei som er bare litt mer enn dobbelt så lang som den du har skaffet tegning av har 40 årer og 189 mann ombord, forsterkes undringen. Håper jeg får sove i natt. Takk igjen. 91 20. mar 2007 kl. 22:33 (CET)

(PS. Det begynner å bli så mye stoff om galeier, skjærbåter, kanonbåter, roflotilje, Fredriksvern og Langmannsholmen at det kan bli en egen, helhetlig artikkel om disse båtenes og marinens historei fra 1600 og 250 år fremover. DS)

Du har rett, det kunne blitt en artikkel om roflotiljen og ja -
Det står faktisk at disse kanonjollene var en forbedring av fortidens galeier, og var designet av den kjente skipsdesigneren Chapman. "En forbedring av de gamle galeier". Jeg får skrive mer i morgen - litt søvn før skoledager pleier av en eller annen mystisk grunn å være praktisk. Sindre 20. mar 2007 kl. 22:42 (CET)

Huff. Når jeg ser på bildet nå, så mangler det jo en god del som er spist opp i sammenlimingen av bildene. Får prøve igjen i morgen og laste opp en ny, og slette det gamle. Sukk. Godnatt. Sindre 20. mar 2007 kl. 22:48 (CET) - Fikset bildet, og det ble ganske så mye bedre nå, om jeg må si det selv. Skal scanne flere etterhvet, har begynt på kanonskonnerter nå. Sindre 21. mar 2007 kl. 17:11 (CET)

Bedre og bedre, dette! Det ser nå ut som det var 13 årer på hver side - altså 26 roere. Du har nok rett i at det var trangt om saligheten på disse båtene! 91 21. mar 2007 kl. 21:39 (CET)

Ska sei. Har lastet opp litt flere bilder også, som du kanskje har sett. Kanonsjalupp og Kanonskonnert har nå fått bilder, og jeg skal scanne inn en lignende skisse av Rap i morgen. I tillegg har jeg skisser av Frithjof, Nordcap, Ellida, St. Olaf (den er svær), korvetten Nornen osv. Har også flere skisser av kanoner og stuff fra denne tiden, vi kunne startet et prosjekt om den norske marinen i denne perioden? For eksempel marinen fra 1807 til, tja - 1946, da vi bygget opp vår egen marine igjen, etter ødeleggelsene under krigen? Det kan jo virke som et logisk avslutningspunkt, siden vi i 1807 mistet vår felles (og sterke) dansk-norske flåte, mens vi like etter krigen begynte å bygge opp en moderne marine etter en «ødeleggelse», i alle fall en knekk, under krigen. Tiden mellom her er altså en voldsom ekspansjon av den norske marinen, spenningen i 1905, forfallet frem mot og nøytralitetsvernet under 1. verdenskrig, og siden forfall igjen før «panikkbyggingen» setter inn like før (og litt for sent) 2. verdenskrig.
Det er en stor oppgave, men den kan gjennomføres. Kan begynne å opprette en artikkel på Bruker:SinWin/Sandkasse, f.eks? Hva tenker du?Sindre 21. mar 2007 kl. 21:54 (CET)

Det er et verdifullt materiale du har funnet frem og det er spennende tanker du har om hvordan det kan brukes. Mine muligheter til å bidra er begrenset av flere grunner. Først og fremst er jeg ikke flink på store og omfattende prosjekter. Er ikke strukturert nok og mister oversikten. Hjernen min er innredet på den måten, noe jeg har forsonet meg med. Jeg har også begrenset tilgang på kilder for et slik prosjekt. Min tid til W er litt til og fra - og blir i tiden fremover mest fra pga. reisevirksomhet. Men jeg er innom og supplerer gjerne når jeg har mulighet. I forhold til sandkassen din, har jeg tillatt meg å legge inn noen linjer fra Lagmannsholmen. De gir status og det generelle om den første oppbyggingen etter «flåteranet». 91 21. mar 2007 kl. 23:10 (CET)

Norsk wikipedia mangler en artikkel om flåteranet, og ikke har de det på engelsk wikipedia heller, såvidt jeg har sett?
Jeg kan lett påta meg å skrive teksten, om du kan hjelpe meg med lenker og korrektur etterhvert, samt de opplysningene du sitter inne med. Du har tydeligvis noe å ta av du også, selv om det kanskje ikke er så mye. Det jeg har er stort sett bare boken fra 1814; helst burde en hatt flere kilder. Jeg går selv siste året på vgs, og har ikke så mye tid, det kommer i bølger - noen ganger skjer det lite, andre ganger mye. Jeg begynner nå i alle fall å skrive, legge til litt bilder her og der, så vokser artikkelen etterhvert. Skal vi forresten fokusere på f.eks. fartøyer, eller skal vi ta «alt», altså utviklingen av torpedoer, kanoner osv.? Jeg føler at artikkelen blir bedre om vi får med den rivende utviklingen som var på denne tiden, altså overgangen fra seil til damp. Jeg tenker meg noe sånt:

• Den Norske Marinen 1807-1946
  
  • Flåteran
    
  • Gjenoppbygging frem mot 1814
    
    • Roflotiljen
      
    • Havgående skip (finne noe bedre her, tenker på skonnertene etc.)
      
    • Flåtebaser
  • Freia, den første fregatt(og herunder også den videre utviklingen mot større fartøyer, og korvettene bygget 1829 og de som ble bygget 1840-
    
  • Dampdrift (første korvetten med dampmaskin, Nidaros og utviklingen mot panser og plater)
    • Hjuldampskipet Nordcap (første dampskip bygget for kontinuerlig dampdrift) (ulempene ved skovler)
  • Nye og forbedrede våpen
    
    • Kanonen
      (fra glattløpet til riflet, skytebomull og røykløst krutt)
    • Torpedoen (stangtorpedo, slepetorpedo, selvbevegelig)
    • Sjøminer' (minefelt, mineleggere)
  • Menneskene (om lønn, forhold, øvelser?)
    • Offisersutdannelse(Sjøakademiet fra 1817)
    •  ??
  • Seil til damp, skjærgårdsflåten
    • Monitorer
    • Kanonbåter
    • Torpedobåter
  • Storhet og forfall (Rivende teknologisk utvikling, benektelsen av nødvendigheten av forsvaret, og oppbyggingen til bestilling av panserskipene rundt 1890)

Kanskje må artikkelen deles opp? Kan f.eks. skrive én artikkel frem til opprustningen begynner rundt 1890, da en begynte å tale om panserskip og sånn, og så ta en annen artikkel om 1890-1946. Jeg la det opp slik nå, så får vi se hvor lang artikkelen blir. Si i fra om dette så rotete ut, slik jeg la det ut. Sindre 22. mar 2007 kl. 12:33 (CET)

Jeg er, som sagt, ikke særlig god til å se strukturer og disposisjoner til skoleoppgaver har aldri vært noen sterk side, dette må du vurdere. Det finnes 1807 stoff på dansk W, se: Københavns bombardement, og på engelsk W se: Battle of Copenhagen (1807) - de kaller det også Second Battle of Copenhagen. Dansk: Slaget på Reden kan også ha viktig bakgrunnsstoff. I artikkelen Galei kan siste avsnitt (De siste galeier i Norge) muligens gi nyttige bakgrunnsdata - her er vi fremme i 1807. For min egen del ser jeg at jeg vil ha nytte av å legge inn den info som finnes i en tabell med årstall og antall skip av hver enkelt type. Fra dansk kan jeg oversette - og jeg kan få gjort det i dag. Må bare gjøre en jobbejobb først, maks 1 time. 91 22. mar 2007 kl. 20:08 (CET)

Jeg får skrive ned det jeg kan og så får vi se hvordan det blir. Det har jo vært to slag i København, er vel sist gang nå at Nelson er inne i bildet? Skal se på artiklene og begynne å skrive i morgen, har vært på jobb og er rimelig gåen. Galei kan virkelig brukes, takk for tips!! Vi snakkes. Sindre 22. mar 2007 kl. 20:39 (CET)

[rediger] Ny overskrift så det ikke blir så langt å scrolle

Svært bra det du har skrevet ned nå, jeg skal supplere etterhvert som jeg får lest meg opp på stoffet igjen. Skal scanne flere bilder og. Mener jeg har et bilde av Lougen også. Sindre 23. mar 2007 kl. 19:36 (CET)

Jeg har tilgang til lite originalt stoff her og nå ut over det som er trukket ut hittil. Det blir noe smalt geografisk, men samtidig er det ganske sentralt. Ser ut som du kan supplere godt. Skal se om jeg får tak i noe mer kildestoff i løpet av morgendagen. Akkurat nå høster jeg på nettet og har lagt det inn slik at du kan bearbeide, rydde og føye til alt etter som. Tror forresten at tidsspennet i artikkelen blir for langt. Kanskje kan det deles opp noe ettersom tilgangen på stoff blir bedre og bedre jo nærmere vi kommer egen tid. Dessuten er det endel viktig stoff fra årene før også. 91 23. mar 2007 kl. 20:58 (CET)

Svært bra det du legger inn. Som du sier virker det som om det blir for langt spenn på artikkelen. Vi kan evt. lage en artikkelserie? Får se etterhvert, og dele opp. Kanskje får vi lage underartikler og sånn, men det hadde vært fint om vi klarte å lage en gjennomleselig, helhetlig artikkel, selv om det kanskje blir litt lang. Så kan vi heller lage underartikler etter hvert? Skriver i alle fall fra 1807 til 1890 (ca) nå. Sindre 23. mar 2007 kl. 21:36 (CET)

[rediger] Kanoner er tunge ting

I forbindelse med bestykningen av Freya og mannskapstallet til skjærbåtene har jeg sett litt på kanonformater. Her er litt om det som kanskje kan gi en pekepinn.

Kulevekt og kaliber. Kaliberet på eldre kanoner regnes etter kulens vekt. En 6 punds kanon skjøt kuler med en vekt på 6 pund som tilsvarer ca. 3 kilo. (1 pund er 0,425 kg).

Kaliber. Tabellen viser kaliber og kulens vekt på ordinære kanoner.

Kanon Kaliber (cm) Kulevekt (kg) 24 punds 15,5 11,9 18 punds 14,1 9,0 12 punds 12,2 6,0 6 punds 9,6 3,0 3 punds 7,7 1,5

Dette fant jeg på nettet. Er i tvil om den oppgitte vekt i kg er riktig. Tror ikke uten videre at norske kanoner ble kalibrert etter svensk vektnorm (pund=0,425 kg), se under. Vet du mer om dette?

I 1875 gikk Norge over til det metriske systemet, og det norske pundet ble definert til å være 498 gram (bismerpund). Det svenske pundet var 425 gram. Andre varianter var i Preussen 468 gram, Bayern 560 gram og England 454 gram.

Kanon Bemanning/betjening for avfyring 24 punds kanon 10 - 12 mann 12 punds kanon 6 - 8 mann

Tidlig på 1700-tallet trengtes det: 6 punds kanon 6 - 7 mann 3 punds kanon 3 - 5 mann

Forflytting Kanonene transporteres til lands med bruk av hester. Lette kanoner kunne være utstyrt med kjerrelavetter eller at det ble brukt en limbervogn. Ved større kanoner: 12 pund og større kunne de demontere kanonen. Løpet ble løftet av med en slags kran for deretter å fraktes separat i en spesiell vogn.

Kanon Hester Okser Mannskap 3 punds 3 4 12 6 punds 6 7 26 12 punds10 12 36 18 punds14 17 50 24 punds16 20 70

91 23. mar 2007 kl. 23:41 (CET)

Det eneste jeg vet og kan si med sikkerhet er at det finnes et sammensurium av vektsystemer der ute. Napoleon var f.eks. ikke særlig lav, men målt etter engelske fot ble han lav - fordi man uten videre overførte hans høyde fra franske fot til engelske. Nåja. Høres ulogisk ut at vi vektet våre kanoner etter svensk norm, når vi hadde et eget pund, gjør det ikke? Men kanskje gjorde vi det etter 1814?
Jeg lurer veldig på hva "større kanon" betyr i forbindelse med kanonjollene (og skonnertene etc.), 60 punds kanon må da veie alt for mye for så små båter, men kanskje de førte 18- eller 24 -pundere? Det står også i boken min at kanonene fra disse fartøyene ofte ble benyttet på skonnertene og briggene om vinteren, fordi kanonene der ofte måtte skiftes. Da må det jo være 24 punds, vel? Interessant med vekt, i alle fall. Får snoke etter det. Norge hadde jo sitt eget kanonstøperi, men var det her vi fikk kanonene fra? Sindre 23. mar 2007 kl. 23:51 (CET)

Har problemer med nettet og er på via mobil for tiden. Bare tid til raske redigeringer. Kommer sterkere tilbake når det er fixet. Hold ut - godt arbeid du gjør!!!!!91 6. apr 2007 kl. 23:50 (CEST)

Jo, takk for det :) Håper nettet ditt ordnes raskt, pålogging via mobil kan være temmelig frustrerende. Tenkte å skrive ferdig om menneskene nå, og deretter ta fatt på våpnene. Synes artikkelen mangler en del wiki-lenker her og der, og vi burde forresten skrevet om både Ernst Peymann og James Gambier. Gambier kan oversettes fra en., men Ernst Peymann virker det vanskeligere å finne stoff om. Har du noe på ham? Sindre 7. apr 2007 kl. 09:55 (CEST)

Har funnet følgende: Henrik Ernst Peymann (1737 - 1823)

• Senere Peyman.
• Officer. Havde 1807 overkommandoen i København under englændernes bombardement.
• Bostedsadresser:
• 1773 - 75: Kjøbmagergade 41,
• 1776 - 82: Højbroplads 8,
• 1784 - 94: Nybrogade 26,
• 1795 - 1808: Citadellet.

Han er foreløpig rødlenket på dansk wikipedia - men det kommer nok.

Målet var klart for enhver, briterne planlagde at tiltvinge sig flåden med magt. København rustede sig mod en kommende belejring. Københavns kommandant Ernst Peymann blev øverstbefalende for landforsvaret, og kommandør Steen Bille blev chef for søforsvaret. Den 16. august gjorde briterne invasion ved Vedbæk uden modstand fra dansk side. De britiske tropper blev derefter placeret i en halvkreds rundt om København fra Svanemøllen til Kalveboderne. Den 1. og 2. september fremsendte briterne en opfordring til general Peymann om overgivelse og udlevering af flåden uden resultat. 91 7. apr 2007 kl. 16:50 (CEST)

Er det for lite å legge ut på en artikkel? Fant også ut at han var ingeniørsoldat, og derfor ikke hadde hatt kommandoen over styrker tidligere, således ikke det ideelle valget til kommandant. Skriver nå om han jeg, så får folk fylle ut med mer dersom de har. (eller slette artikkelen, dersom de føler det for godt). Forresten har hovedartikkelen vår nå nådd 32 kb...Sindre 7. apr 2007 kl. 17:17 (CEST)

This just in: [2] - «Over the years more than 200 gunboats were built, using a design more or less identical with the constructions built by the Swede, Frederik Henrik Chapman.» - da må det være samme type som vi snakker om i Norge, og det betyr at mannskapstallet var 76. Dette må være kanonsjalupper, etter teksten og tegningen å dømme. Vi har skrevet 63 mann på vår side, så det kan jo godt stemme. Du har kanskje sett siden før, dog. Legger den til under eksterne lenker, i alle fall. Sindre 7. apr 2007 kl. 17:28 (CEST)

denne var også praktisk, en oversikt over hva vi hadde av marine i 1808.

Den engelske artikkelen om Robert Whitehead[3] burde oversettes, som ledd i prosjektet her. Får ta det en dag jeg får tid, påskeferien min er over i morgen. Jeg skrev forresten om Slaget om København (1807) i dag, og har opprettet en haug med andre, mindre artikler i tilknytning til marinens historie 1807-1890. Alle er linket til og har relevans til artikkelen vår.Sindre 9. apr 2007 kl. 20:29 (CEST)

Storebror ser deg - og er imponert over produktiviteten og hva du klarer å grave frem og bygge opp. Ser hva jeg får gjort utover kvelden og det blir begrenset tid til W fra min side i en god uke fremover. 91 9. apr 2007 kl. 20:53 (CEST)

Hehe, du gjør det ja... Se hva du får gjort, alle endinger og tillegg du gjør er til det gode uansett.

Vel, nå som skolen begynner igjen er jeg redd jeg får liten tid til wikipedia før helgen kommer (og kanskje ikke da heller), men artikkelen er da ganske ferdigskrevet, sånn innholdsmessig. Mangler litt om våpentypene og sånn, men etter det må man fylle ut røde (og foreløbig ikke-eksisterende) linker, ordne språket her og der, sjekke fakta - og så legge artikkelen ut ordentlig. Det som derimot bekymrer og plager meg er lengden. Artikkelen ER lang, men jeg føler likevel at å dele den opp i stykker blir vondt - det skjærer meg i sjelen. Den er på andre måter også for kort - det er haugevis med info jeg har utelatt, men vi kan jo ikke ta med alt. Ser at artikkelen er over grensen på når man BØR dele opp artikler, men hva synes du? Å lage underartikler er sikkert en smart måte å fikse det på, men likevel er det vondt... Sindre 9. apr 2007 kl. 22:22 (CEST)

[rediger] Fred i sjelen - ikke del

Jeg synes artikkelen din gir et spennende bilde av et interessant tidsrom. Har lest den flere ganger underveis – og jeg finner ikke noe naturlig sted å splitte den løpende fremstillingen din eller punkter som bør flyttes ut og bli separate artikler. Men andre kan selvsagt ha divergerende synspunkter på dette – noen vil sikkert også være enige i at du har gjort et svært godt stykke arbeid. Og - artikkelen er DIN!

Kanskje er det naturlig å overføre noe stoff etter hvert som de lenkede artiklene utvikles? Jeg ville ikke gjort noen kutt i første omgang.

Jeg like den tabellariske oppstillingen du laget under Skip. Kanskje kan en slik oversikt gjentas, et par steder (?), f.eks. når flåten er på sitt absolutte lavmål (eller når visjonene og planene er på sitt høyeste og største og en kolonne som viser hva virkeligheten ble til) - samt på slutten av artikkelen, der flåten nå står nevnt i løpende tekst. Det kan muligens gi enda bedre oversikt?

Ser at du bruker Dypde i malen for skip (Vidar, Rap osv). Jeg tror det korrekte er Dypgående. Det forteller om hvor dypt en båt/skip stikker, dvs. hvor mye vann som trengs under kjølen for å gå klar av bunn, båer og undervannsskjær. Med dypde er det lett å tenke ”dybde i riss” som er avstanden fra underkant av vaterbordsplanken i øverste dekk til overkant av kjølen – og altså er en helt annen størrelse.

Synes du skal gå løs på skolen etter påskeferien og evnt ta noen dagers ”ferie” fra Wikipedia med god samvittighet. Kladden er praktisk talt ferdig og innføringen er relativt raskt gjort – og du har ingen fast innleveringsfrist. 91 9. apr 2007 kl. 23:20 (CEST)

Da er vi enige. Jeg finner ikke noe naturlig sted å dele den - så da kan man kanskje leve med at den er i overkant lang? Noen artikler må jo bli lange og, tross alt - gjennomsnittlig blir det jo bra.

Malen for skip bare er sånn - jeg har bare brukt malen som er laget. Jeg ville heller ønsket meg malen lik den de har på en. (i alle fall enkelte steder), den gir muligheter for mer info. Dybde har plaget meg lenge. Men det går vel an å endre fra dybde til dyptgående, gjør det ikke?

Tabeller, ja. Smart. Skal ordne det når jeg kommer hjem til bøkene mine. Det er helt rett som du sier - det gir et mye bedre bilde og overblikk. Skal legge til på de nevnte stedene, og se etter om det er andre steder som kunne hatt godt av tabeller.
Uansett skal du ha tusen takk for all hjelp, tilbakemelding og inspirajson - jeg hadde ikke startet dette uten at du hadde tatt kontakt først! Sindre 10. apr 2007 kl. 10:30 (CEST)

[rediger] Anførselstegn

Hei, fint at du passer på meg. Kom tilbake etter detektimen nå for å se på Nordstjernen og kategori, men du kom meg i forkjøpet. Hilsen Kjell Gjære KjellG 13. apr 2007 kl. 23:12 (CEST)

Hehe, slikt skjer =) Gjort feilen mange ganger selv, glemmer ofte at det er sorteringsnavnet som skal inn der, og ikke hele fartøynavnet. Bare fint å kunne gjøre noe nyttig. Sindre Skrede 13. apr 2007 kl. 23:14 (CEST)

[rediger] Skipsnavn/artikkelnavn

Ser at du legger inn en rekke fartøyer etter formen som denne: Ørnen (korvett) (1829-1874). gjorde det samme på no: på Brismarck (slagskip) og fikk kommentar om at de ikke ville ha (xx) når navnet ellers var entyding. Hos oss er det egentlig en sann blanding av (skip) (slagskip)(årstall) (F302) osv. vi burde kanskje finne en felles form? Personlig liker jeg formen «Ørnen» (korvett) (1829-1874).

Jeg har prøvd å standardisere dette på de nye artiklene jeg legger ut, se øverst på Den Kongelige Norske Marines skip, hvor jeg har skrevet hva vi har kommet frem til etter litt diskusjon. Det er like greit å standardisere det med en gang: om det er entydig i dag, betyr ikke det at det ikke kan bygges et nytt skip i morgen som får et likt navn, og da er det kjipt å måtte gå tilbake og redigere masse artikler og lenker bare på grunn av det. Synes «Skipsnavn» (type) (årstall) er en passende form, og heller med redirects fra andre steder. Prøver også (innimellom) å ordne lenker til skip som alt er lagt ut, f.eks. skip bygget før 1946, som aldri har brukt KNM. Sindre Skrede 13. apr 2007 kl. 23:37 (CEST)

- skjønt, dette burde vel også bli lagt ut på en side hvor det står om skip og skipsnavn? Sindre Skrede 14. apr 2007 kl. 09:20 (CEST)

[rediger] Faktabokser skip

Se på faktaboks for Ørnen. her er det mye som ikke passer for nevnte fartøy - f.eks antall fly! Selv liker jeg den tyske faktaboksen bedre se "Köningsberg". Her kan en legge til eller trekke fra slik at det passer til objektet. KjellG 13. apr 2007 kl. 23:31 (CEST)

Har tenkt en del på dette, men jeg er ikke flink nok med maler og tabeller til å få det pent. Tabellen brukt på «Königsberg» (1927) var akkurat slik jeg kunne tenkt meg det - Dyptgående, vannfortregning, maskineffekt etc.etc. Selv om man ikke vet alle opplysningene, er det greit å legge inn en slik standardisert mal i stedet for et virvar med forskjellige måter å skrive opp opplysninger på. Det gjør det også lettere for personer som kommer med ekstra opplysninger i ettertid å legge ut nye ting, så ja - hadde det gått an å lage en mal ut av den tabellen der, eller noe sånt? Den hadde virkelig vært genial å få bruke!!

Nå tar jeg kvelden, kommer innom igjen i morgen. Talast! Sindre Skrede 13. apr 2007 kl. 23:39 (CEST)

Vel, det er jeg som har rappet den fra de: Ser poenget ditt med tomme felt = oppfordring til å føye til mer. Synes selv at en ikke skulle gjøre det for annet enn det mest selvsagte, det blir så uferdig med en masse tomme felt og kanskje blir de aldri fylt ut. Heller burde faktaboksen være enkel å bruke og enkel å utvide/forminske dersom det trengs. Og! det burde være en felles laaang mal som setter ønsket utseende og rekkefølge. Den tyske synes enkel, den blå som trolig er hentet fra en: er ganske følsom. Har du et fartøy å foreslå, så skal jeg lage et (tysk) forslag under min bruker. KjellG 14. apr 2007 kl. 19:11 (CEST)

Jo, f.eks. "fly" kunne en jo sløyfet for alle skip før 1903, i alle fall, samt de tingene som blir litt «way out» for seilskip, som motorer og stuff. Som du sier: en mal som er lett å utvide eller forkorte hadde absolutt vært tingen, hadde det ikke gått an å lage en ny mal ut fra det du har rappet fra de:? Om du har peiling på sånt kan er det vel bare å gjøre det, det verste som kan skje er jo at ingen bruker den (bortsett fra vi to). Kan kanskje diskutere dette på tinget også, for å sjekke responsen? Kan ikke forestille meg at noen har noe i mot en forbedring av allerede eksisterende mal. Sindre Skrede 14. apr 2007 kl. 21:40 (CEST)

Ta en titt på denne. Her har jeg sløyfet noen innføringer, andre er merket med <utropstegn-- og -->. dermed er teksten nullet ut, men dersom en ønsker å legge til noe, så ser en hvor det er anbefalt å gjøre det. En må imidlertid innse/vite at <*-- og --> må fjernes. Kan dette være noe? Dersom en lar et punkt stå åpent (f,eks, "Fly" uten innhold), så vil det påvirke rammene rundt den aktuelle celle, det ble ikke bra. et punktum gjør susen, men er litt uryddig. KjellG 14. apr 2007 kl. 23:43 (CEST)

Det ville vært en meget god løsning - skal si du står på. Ser du skriver nå at det ble litt problemer - Synes likevel at tabellen gir såpass mye mer oversiktlig, oppdelt info enn malen vi allerede har, at den fortjener å bli brukt. Dersom utnulling funker på maler også (?) kunne det gått an å an å legge inn tabellen som mal, som erstatning for infoboks:krigsskip, og bruke utnulling på irrelevante deler i en bestemt skipsartikkel, men likevel med muligheter for utvidelse senere, dersom nye opplysninger kommer til. Tror du det hadde gått? Sindre Skrede 14. apr 2007 kl. 23:50 (CEST) (Vel, problemer og problemer - vi kan da likevel fylle ut og rette på malen som eksisterer, og legge ut en forbedret utgave. Som 91 skriver over her, begrepet «dybde» kan tolkes feil slik malen står nå)