Skarlagensfeber
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Importert artikkel: Artikkelen er importert og fortsatt ikke ferdigstilt. Det er fritt frem for bidrag og rettelser til artikkelen, men vær forberedt på at større forandringer kan finne sted. Aktuelle bidrag er påføring og korrekturlesing av iw-lenker, eksterne lenker, lenker til og fra andre artikler og kategorisering. Se redigeringshistorikken for detaljer. Når siden er ferdig wikifisert og i samsvar med stilmanualen for helse fjernes denne malen.Skarlagensfeber (evt. scarlatina eller skarlatina) er en av mange streptokokkinfeksjoner, og forårsakes av gruppe A-streptokokker og er derfor en av flere GAS-infeksjoner.
Skarlagensfeber er en barnesykdom som gir utslett. Sykdommen forårsakes av streptokokker, og er i utgangspunktet ufarlig. Enkelte alvorlige komplikasjoner kan imidlertid allikevel oppstå. Sykdommen kan starte som en vanlig halsinfeksjon med streptokokker.
Innhold |
[rediger] Tilstanden
Det spesielle med streptokokkene som forårsaker skarlagensfeber er at de lager et bakterietoksin som fremkaller det spesielle utslettet på kroppen, på tungen og i håndflatene. De danner toksiner som kalles scarlatinatoksiner, dette er toksiner fra scarlatina-fremkallende streptokokker som altså er ansvarlig for det spesielle utslettet på kroppen, på tungen og i håndflatene.
Du blir immun mot toksinet når du først ha fått det en gang. Men det finnes tre forskjellige typer (antigene varianter), så en sjelden gang kan du få det igjen. Dette er uvanlig og skarlagensfeber kan derfor regnes som en barnesykdom, som ikke kommer igjen.
Den genetisk koden til skarlatina-toksinet som forårsaker det spesielle utslettet ligger i et bakterievirus (en bakteriofag) inne i bakterien. Bare bakterier som er 'smittet' med slike bakteriofager forårsaker skarlagensfeber.
[rediger] Historie
Skarlagensfeber var tidligere, særlig på 1700- og 1800-tallet, en nokså hyppig dødsårsak blant barn, og de som overlevde måtte ofte tilbringe flere måneder på et rekonvalesenshjem. De fleste barn er nå syke i mindre enn en uke. Dette skyldes dels behandling med antibiotika, og dels av bakterien på midten av 1900-tallet muterte til en mindre aggressiv form.
[rediger] Tegn
Noen kan få sykdommen nesten uten å merke noen ting. 3-4 dager etter smitte starter sykdommen med vondt i halsen, nedsatt allmenntilstand og feber. Det er en karakteristisk nesten vinrød farge i slimhinnen i munnen og svelget, og delvis også på leppene. Tungen blir også intenst rød med små mindre røde områder. Tungen ligner derfor overflaten på et jordbær, og kalles jordbærtunge, et annet navn med samme betydning som jordbærtunge er bringebærtunge. 1-2 dager etterpå får barnet et nuppete utslett på kroppen, spesielt tydelig på nedre del av rygg og mage og mot setet. Hudforandringene består av veldig små prikker med rødme. Huden rødmer også litt generelt, men i ansiktet og rundt munnen er huden hvitere. Det ligner på gåsehud, men det er ofte svakt, så ofte må vil se godt etter for å oppdage det. Utslettet varer bare få dager og sykdommen er vanligvis over på en knapp uke. 1-2 uker etter at sykdommen startet kan huden skalle av der det var rødme. Vanligvis ser vi dette tydligst på hender og føtter.
[rediger] Undersøkelser
Utslettet er typisk og sykehistorien klassisk. Dette er en bakteriell infeksjon så blodprøvern CRP vil være høy. Legen din kan også ta spesifikke tester for streptokokker. Såkalt streptest. Legen kan også ta en prøve til dyrking. Eventuelt en nph-pensel.
[rediger] Tiltak
Streptokokken behandles med vanlig penicillin. Men utslettet kan ikke behandles. Det reduserer også risikoen for komplikasjoner.
[rediger] Egenomsorg
Barn med siker skarlagensfeber bør holdes borte fra barnehagen til utslettet blekner, og det tar ikke mer enn en knapp uke. Men hvis allmenntilstanden tillater det, er ikke barnet smittsomt etter 1-2 dager med antibiotika. Hvis barnet får andre symptomer 1-3 ukerpå, fra ryggen, leddene, hjerte eller øye, så tenk på komplikasjoner. Selv om det er uvanlig i dag.
[rediger] Tiden etterpå
Noen betahemolytiske streptokokker fremkaller immunologiske sykdommer. En av mekanismene er at immunsystemet forveksler bakterienes overflate med vev i kroppen som ligner. Derfor angriper immunsystemet kroppens eget vev. Viktige sykdommer er enkelte glomerulonefritter (nyrebetennelse), revmatisk feber (febris revmatika) med symptomer fra ledd (postinfeksiøs leddbetennelse) og utvikling av feil i hjerteklaffene. Det kan også gi immunologisk betennelse i øyet, såkalt iridocyklitt.
Vær oppmeksom på at du blir immun mot toksinet når du først ha fått det en gang. Men det finnes tre forskjellige typer (antigene varianter), så en sjelden gang kan du få det igjen.
