Stefan George
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stefan George (født 12. juli 1868, død 4. desember 1933) var en tysk dikter og forfatter. Han ble født i Büdesheim ved Bingen am Rhein som sønn av en vinhandler, og døde i Minusio ved Locarno.
Georges poesi var karakterisert av en aristokratisk og fjern ethos; hans vers var formelle i stil, lyriske i tone og ofte mystiske i språk, inspirert av klassiske greske diktformer, som opprør mot datidens realisme i tysk litteratur. George mente at poesiens formål var distanse fra verden, og var en sterk tilhenger av kunst for kunstens skyld. Hans diktning hadde mange forbindelser til den franske symbolistbevegelsen, og han var også inspirert av Nietzsche.
Georges diktning ble lagt merke til fra 1890-årene, og han grunnla et tidsskrift kalt Blätter für die Kunst. Rundt dette tidsskriftet oppstod en litterær krets, Georgekretsen, som inkluderte den store østerrikske dikter Hugo von Hofmannsthal og bl.a. også Claus von Stauffenberg. Også Franz Kafka skal ha blitt påvirket av Stefan George. En annen person i kretsen var Friedrich Gundolf.
George var en viktig bro mellom det 19. århundre og tysk modernisme, selv om han var en sterk kritiker av den daværende moderniteten.
Hans diktning la vekt på selvoppofrelse, heroisme og makt. Han ble en populær dikter i høyreorienterte kretser og er av noen blitt ansett som en proto-fascist. Selv emigrerte han fra Tyskland, og flyttet til Sveits da nazistene kom til makten, i protest mot at de tok hans diktning til inntekt for deres politikk.
Hans best kjente diktsamling var kalt Algabal, en referanse til den romerske keiser Elagabalus. George var også en viktig oversetter; han oversatte Dante, Shakespeare og Baudelaire til tysk.
George skal ha vært homofil[1].
[rediger] Utvalgte verker
- Hymnen (1890)
- Pilgerfahrten (1891)
- Algabal (1892)
- Das Jahr der Seele (1897)
- Der Teppich des Lebens und die Lieder von Traum und Tod (1900)
- Die Fibel (1901)
- Tage und Taten (1903)
- Der siebente Ring (1907)
- Der Stern des Bundes (1914)
- Der Krieg (1917)
- Drei Gesaenge: An die Toten, Der Dichter in Zeiten der Wirren, Einem jungen Führer im ersten Weltkrieg (1921)
- Das neue Reich (1928)
