Stefan IX

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Stefan IX, født Fredrik av Lothringen (død 29. mars 1058 i Firenze) var pave fra august 1057 til sin død.

Han var sønn av hertug Gotzelo I av Nedre Lothringen, som igjen var sønn av grev Gottfried av Verdun og Mathilde av Sachsen. Han ble kalt til Roma av pave Leo IX i 1050 og betrodd viktige oppgaver. Han var kansler for den romerske kirke og senere kardinal.

Han valgte navnet Stefan etter den hellige pave Stefan I, hvis liturgiske minnedag var den 2. august, samme dagen han selv ble valgt til pave. ^[1]

I sitt korte pontifikat fortsatte han sin tidligere mentor Leo IXs arbeid for kirkelige reformer, som sølibatet og forbudet mot simoni. Han forsøkte også å få sin bror valgt til tysk-romersk keiser, men ble rammet av sykdom, som han bare delvis og midlertidig kom seg etter. Han døde i Firenze og ble etterfulgt av Benedikt X, mens han planla et felttog mot normannerne.

[rediger] Referanser og fotnoter