Stor bjørnespinner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Stor bjørnespinner
Stor bjørnespinner
Vitenskapelig(e) navn:	Arctia caja
Norsk(e) navn:	Stor bjørnespinner
Hører til:	Arctiinae, bjørnespinnere, sommerfugler, insekter
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	- - i Europa og øst til Pakistan. I nord, i Russland til Japan. - I Norge langs kysten, til Troms, men mangler på nordvestlandet og i høyfjellet.

Stor bjørnespinner (Arctia caja) er en bjørnespinner (Arctiidae).

[rediger] Utseende

Stor bjørnespinner er den vanligste bjørnespinneren og som oftest er avbildet. Stor bjørnespinner har en ganske tykk kropp, med et tydelig vingemønster. Kroppen kraftig farget i rødt, med en liten svart flekk på oversiden av hvert ledd.

Den har lyse gulhvite framvinger. På hver vinge er flere brune flekker. Bakvingene er ensfarget røde, med noen større eller mindre flekker som er mørk grå i en mørk ring. Vingespennet er mellom 45 og 60 millimeter. Vingene holdes taklagt bakover kroppen i hvile.

Enkelte arter bjørnespinnere i delgruppen Arctiinae kan kanskje forveksles med andre sommerfugler, kanskje særlig andre arter i gruppen Noctuoidea. Men de kan skilles fra disse ved de to duftkjertlene hunnene har like ved eggleggingsåpningen, helt bakerst på bakkroppen. Samt at mange av artene har en bakkropp i rødt eller orange med mørke flekker. Mens høreorgan (Tympanalorgan) på siden av brystet (metathorax) er felles for gruppen Noctuoidea.

Larvene er sterk behåret med rød-brune hår på siden og lengre mørke, nesten svarte hår på ryggsiden. Hårene er arrangert i dusker på hvert ledd. Disse danner rekker av hårdusker bakover kroppen. Hårduskene lengst ned på siden har lysere, litt rustrød farge og de danner derfor en langsgående linje på larvens kropp. Utvokst blir den ca. 7-8 centimeter lang.

[rediger] Levevis

Larven.

Stor bjørnespinner finnes på åpne steder, langs skogkanter, kraftlinjegater og veikanter. I Norge finnes den på myrområder. Lengst nord på urterike gressenger ved havet. Flygetiden er i juni og august. Den er nattaktiv.

I underfamilien Arctiinae er ofte bakvingene sterkt farget i røde og orange farger. Ved fare eller dersom bjørnespinneren føler seg truet, viser den ofte bakvingene, eller gjør små hopp, noe som virker som en advarsel for byttedyr. Fargesignalet redder ofte bjørnespinneren fra å bli spist.

Hunnen legger mellom 600 og 1 000 egg rett på næringsplanten, eggene legges i små grupper .

Larvene lever på flere ulike planter. De lever av å gnage blad, på urter og trær. Trolig er stor bjørnespinner giftige fordi den får giftstoffer i kroppen fra plantene de spiser.

Larvene er vanligvis aktive om natten og gjemmer seg om dagen. Men om høsten er larvene også aktive om dagen. De vokser seint, og overvintrer som halvoksen, ca. 15-20 millimeter lange. Til våren fortsetter den å leve av de friske skuddene på planten. Larven er utvokst i juni og begynner da ofte å vandre for å finne et sted å forpuppe seg.

Stor bjørnespinner tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der bjørnespinnerens indre og ytre organer endres. I hvilestadiet ligger puppen i en kokong larven har spunnet. Kokongen er gråhvit og fint spunnet og består også ofte av noe av larvens hårbekledning. Puppen klekkes etter tre til fire uker.

[rediger] Utbredelse

Stor bjørnespinner er utbredt i mellom-europa fra Spania østover til Hellas og øst til Pakistan. Den finnes vidre nord til Norden og østover i Russland til Kina . Den finnes øst til Japan. I Norge langs kysten, de nordligste funn er fra Troms. Men mangler i høyfjellet. Det er heller ikke gjort funn fra Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, bortsett fra ett funn i Kristiansund.

[rediger] Navnet

Det latinske navnet Arctia betyr bjørn. Navnet caja eller Gaia er et romersk kvinnenavn, en (latinsk) hunnkjønnsform av Gaius. På svensk heter den Brun bjørnspinnare, på engelsk Garden Tiger

[rediger] Systematisk inndeling

sommerfugler (Lepidoptera)
- gruppe Apoditrysia
  - gruppe storsommerfugler
    - gruppe / overfamilie Noctuoidea
      - familie bjørnespinnere (Arctiidae)
        
        delgruppe Arctiinae
        
        Stor bjørnespinner (Arctia caja (Linnaeus, 1758) )

[rediger] Kilder

Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org
Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider.
Hydén, N., Jilg, K. & Östman, T. 2006. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Ädelspinnare-toftsspinnare. Lepidoptera: Lasiocampidae-Lymantriidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-59-2