Stor granbarkbille
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stor granbarkbille | |
---|---|
![]() Larvekammer og gnag, under bark. |
|
Vitenskapelig(e) navn: |
Ips typographus |
Norsk(e) navn: | Stor granbarkbille |
Hører til: | barkbiller, biller, vingede insekter, insekter |
Habitat: | i og under bark på grantrær. |
Utbredelse: | kosmopolittisk |
Stor granbarkbille (Ips typographus) er en bille som tilhører gruppen barkbiller (Scolytinae).
Innhold |
[rediger] Levevis
De lever under barken på døende eller døde trær, og er en vanlig art i granskog. Av de 65 norske artene barkbiller er det bare den store granbarkbillen (Ips typographus) som kan opptre i så store mengder, at de kan angripe og drepe levende trær.
[rediger] Skadedyr
Stor granbarkbille har masseutbrudd enkelte år. I tilfeller der mange trær har blitt felt av vind eller mennesker, og ikke blitt ryddet, kan de formere seg og bli til et skadedyr. En gang på 1980-tallet, skjedde et slikt masseutbrudd i Norden, og dette ble foreviget i Øystein Sundes «Barkebille Boogie».
Hannen starter også å borre i trestammen. Friske trær forsvarer seg mot slike angrep ved at kvae begynner å pipler ut av borehullet. Sporer av blåvedsopp finnes på billens kropp, den blir avsatt i borehullene. Etterhvert vokser soppen i veden og sperrer vanntransporten i trestammen. Dette bidrar til treets død. Kvaen fra treet stopper, noen som gjør at egg og larver ikke drukner i vann og kvae.
Feromonene oppgave er ikke primært å føre kjønnene sammen. Hos barkbiller fra slekten Ips er det hannene som sender ut feromoner, et luktstoff, som andre barkbiller fra samme art kan kjenne igjen og spore opp. Både hunner og hanner tiltrekkes av feromonene. Hensikten er å samle nok individer til å overvinne treets forsvarsstoffer, derfor kalles barkbillenes feromoner gjerne for aggregasjonsferomoner.
Norske forskere klarte å finne «formelen» til luktstoffet billene skiller ut. Dette luktstoffet klarte de å produsere kjemisk, og plasserte det i feller, som ble plassert i skogen. Dette medførte at alvorlige barkbilleangrep på skogen ble redusert. Men fellene fanget også masser av barkbillenes naturlige fiender, og enkelte mener at de neppe var til så stor hjelp i å desimere granbarkbillens bestander.
[rediger] Bildegalleri
Feromonfelle i skogen. |
[rediger] Systematisk inndeling
Denne oversikten er ikke skrevet i hierarkisk skrivemåte. Du kan lese mer om dette her : System (biologi) og Gruppe (biologi).
Systematikken følger Ottesen, 1993, (se kilde). Det er 65 arter av barkebiller i Norge.
- Vingede insekter
- Holometabole insekter
- Orden Biller (Coleoptera)
- Underorden Polyphaga
- Overfamilie Snute- og barkbiller (Curculionoidea)
- Familien Snutebiller (Curculionidae)
- Underfamilie Barkbiller (Scolytinae, Curculionidae)
- Stor granbarkbille (Ips typographicus)
- Underfamilie Barkbiller (Scolytinae, Curculionidae)
- Familien Snutebiller (Curculionidae)
- Overfamilie Snute- og barkbiller (Curculionoidea)
- Underorden Polyphaga
- Orden Biller (Coleoptera)
- Holometabole insekter
[rediger] Kilde
- Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.
[rediger] Eksterne lenker
- UiO våre minste husdyr: Barkbiller
- Norsk Entomologisk forening - for deg som vil lære mer om insekter.