Suttungteatret
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Suttungteatret er en friteatergruppe og -scene på Tangen i Hedmark. Tetaret ble til i 1965 da bygda Tangen fikk eget samfunnshus. Det huset ble bygget med en ganske stor scene, etter råd fra politikeren Oddvar Nordli, som visste at litteraturformidleren Ingeborg Refling Hagen hadde behov for muligheter til større oppsetninger.
Teateret springer ut av suttungarbeidet, og kan regnes til friteatergruppene. Slagordet for teaterets virksomhet var og er «Teateret for dikteren, og dikteren for folket». Derfor ble alle skuespill satt opp i full lengde uten strykninger, med teksten som det bærende element. Alle forestillingene ble til på dugnad, med helgeprøver, og spilt for et ikke-betalende publikum. All inntekt kom gjennom loddsalg.
Innhold |
[rediger] Forhistorie: Suttungs husteater
Suttungteatret sprang ut av Ingeborg Refling Hagens formidlings- og litteraturarbeid. En del av det litterære arbeidet besto etterhvert i å sette opp større og mindre skuespill, som ble oppført i forskjellige private sammenhenger. Fra 1950 og framover ble det vanlig å lage framføringer på stuegulvet på Fredheim, Ingeborg Refling Hagens hjem, studie- og kultursenter. Her satte man blant annet opp Hans E. Kincks skuespill Den siste gjest tidlig i 1960-årene, og bygde gradvis opp andre forestillinger.
Teaterarbeidet ble i begynnelsen ivaretatt av malerinnen Birgit Abrahamsen som hadde arbeidet sammen med Ingeborg siden tidlig i 1920-årene. På den tid hadde de fått satt opp Kinck-skuespillet Bryllupet i Genua, og Wergelands diktverk Spaniolen (på Majolteatret i Oslo).
[rediger] Teaterstaben
På 60- og 70-tallet kom nye krefter til, bl.a. regissører som Torleif Kippersund, Svein Gundersen og Gudmund Groven. Billedkunstnere arbeidet med scenografi til oppsettingene, musikere, forfattere og studenter deltok side ved side som skuespillere i teatrets oppsettinger, staben vokste og mange fikk etterhvert teaterfaglig skolering.
Arbeidet og tidspresset var betydelig - med leseprøver og øving på kveldstid, prøver fra fredag-søndag gjennom hele året, og uker med prøver og studier i alle ferier. Teatret hadde i sin mest aktive periode rundt 4-7 premierer pr år. Skuespillerne kom til teaterprøvene fra hele østlandsområdet, og ble innlosjert på Fredheim og i husene til de av skuespillerne som hadde slått seg ned i nærheten. Til teatrets forestillinger kom folk fra fjern og nær, det ble bl.a satt opp busser fra Oslo.
Virksomheten ble finansiert av en uvanlig miks av kunstnerlønnen til Ingeborg Refling Hagen, støtte fra stat, fylke og kommune, honorarer for foredrag og opptredener fra skuespillerne - samt velvillige bidrag fra mange av foreldrene til de ungdommene som var tilknyttet virksomheten, og fra interesserte publikum'ere.
Til enhver tid bodde det en "kjernestab" på Fredheim. Denne staben jobbet døgndrift med studier, kultur og teaterarbeid, og tjente såvidt til tak over hodet, mat og klær. Driften av forlaget, kultur og teaterarbeidet var avhengig av staben på Fredheim.
[rediger] Nyere historie
Etter Ingeborg Refling Hagens død i 1989 har teatret arbeidet videre i det små, helst med opplesning og oppføringer tilknyttet Wergelandsfesten. Flere av hovedskuespillerne sluttet i teatret, og driver i dag sin egen virksomhet. Eksempelvis har Torleif Kippersund arbeidet videre med Ungdomsteatret på Tangen, og vært engasjert i Turnekompaniet, en teatergruppe startet og ledet av hans sønn Anders Kippersund. Svein Gundersen har bl.a vært tilknyttet Hedmark teater og Klomadu teater, driver nå Kulturproduksjoner. Gudmund Groven er tilsatt i Østfold Teaterverksted, mens Kristin Lyhmann, Frøydis Alvær, Karin Sveen, Heidi Bonde, Kirsti Birkeland fortsatte sin forfattervirksomhet. Andre er blitt profesjonelle musikere eller billedkunstnere. Skuespillerne Svein Hellesøy og Hilde Kveim startet i sin tid opp Teater 82 og drev denne gruppen noen år, mens Karen Høie ble med i Teaterverkstedet i Oslo, senere i Klomadu teater og Kulturproduksjoner. Mange av skuespillerne har drevet aktivt teaterarbeid med barn og unge ved siden av sin egen virksomhet.
[rediger] Forestillinger (utvalg)
[rediger] 1965-1970
- 1965: Mot Karneval av Hans E. Kinck. Fem jenter delte på hovedrollen over fem akter. Stykket varte ti timer.
- 1966: Bryllupet i Genua av Hans E. Kinck, regi: Torleif Kippersund.
- 1967: Lisabettas Brødre av Hans E. Kinck, regi: Torleif Kippersund.
- 1968: Driftekaren av Hans E. Kinck, regi: Torleif Kippersund. Han spilte også hovedrollen. Stykket varte i fem timer. Denne oppsetningen regnes som en teaterhistorisk bragd.
[rediger] 1970-årene
- 1970: Den Constitutionelle av Henrik Wergeland, regi: Torleif Kippersund.
- 1971: Barnemordersken av Henrik Wergeland, regi: Torleif Kippersund. Kristin Lyhmann spilte hovedrollen som Barnemordersken.
- 1972: Fjeldstuen av Henrik Wergeland, regi: Torleif Kippersund/Svein Gundersen.
Paa Rindalslegret av Hans E. Kinck, regi Kjell Larsson/Oddvar Halrynjo. Kjell Larsson spilte hovedrollen Vraal.
- 1974: Fristelsen i ørkenen og Storinkvisitoren av Wergeland/Dostojevskij, regi: Svein Gundersen.
- 1975: Den siste gjest av Hans E. Kinck, regi Svein Gundersen. Torleiv Kippersund spilte hovedrollen som Pietro Aretino. Stykket varte sju timer, og ble filmet av NRK. Hovedstadspressen omtalte oppsettingen som «dristig teater».
Wullfie & Comp av Jonas Lie, regi: Gudmund Groven. Svein Gundersen spilte hovedrollen som grosserer Wulffie.
- 1977: Campellerne av Wergeland, regi: Svein Gundersen.
Venetianerne av Henrik Wergeland, regi: Torleif Kippersund.
- 1978: Sancthansnatten av Henrik Ibsen, regi: Ingrid Elise Michaelsen.
Lykkens blomst av H. C. Andersen, regi: Frøydis Alvær Barth.
- 1979: Irreparabile Tempus av Henrik Wergeland, regi: Svein Gundersen.
Medeia av Euripides, regi: Sigrid Salen. Hilde Kveim spilte hovedrollen som Medeia.
Faustina Strozzi av Jonas Lie, regi: Gudmund Groven. Beate Lind spilte hovedrollen som Faustina.
- 1979: Mot Karneval av Hans E. Kinck, regi: Torleif Kippersund. Svein Gundersen spilte hovedrollen som Niccolo Machiavelli. Stykket varte i sju timer.
[rediger] 1980-årene
- 1980: Sinclairs død, regi: Sigrid Salen.
Papegøien av Henrik Wergeland, regi: Svein Gundersen. Hans scenografi vakte begeistring.
- 1982: Agilulf den vise av Hans E. Kinck, regi Ingrid Elise Michaelsen.
- 1983: Jødinden av Henrik Wergeland, regi: Svein Gundersen. Oppsettingen fikk topp anmeldelser.
Driftekaren av Hans E. Kinck, regi: Svein Gundersen. Torleif Kippersund spilte igjen hovedrollen.
- 1984: Vinægers fjelleventyr av Henrik Wergeland, regi: Ingrid Elise Michaelsen. Karen Høie hadde hovedrollen som Vinæger.
- 1985: Den indiske Cholera av Henrik Wergeland, regi: Svein Gundersen.
Om Smag og Behag man ikke disputere av Henrik Wergeland, regi: Gudmund Groven.
- 1987: På Ekrernes gård av Hens E. Kinck, regi: Kristin Lyhmann.
- 1988: Vi må greie oss selv av Ingeborg Refling Hagen. Regi: Aslaug Groven Michaelsen og Torleif Kippersund.
- 1989: Vi løfter de lenkede hendene våre av Ingeborg Refling Hagen, regi: Svein Gundersen.
[rediger] 1990-årene
- 1993: Fortellingen om to byer av Charles Dickens.
[rediger] Se også
[rediger] Kilder
- Kristin Lyhmanns magistergradsoppgave: "Et folks diktning er det lys stammen leter seg fram med - Suttungteatrets forutsetninger, fremvekst og egenart." (Institutt for teatervitenskap UiO 1986.)
http://www.teaterverkstedet.net/ (om virksomheten til Røa Teaterverksted, drevet av Frøydis Alvær Barth)
