T-banen i Oslo
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
T-banen i Oslo er den eneste tunnelbanen i Norge. Den drives av Oslo T-banedrift, et datterselskap av Kollektivtransportproduksjon AS.
Innhold |
[rediger] Dagens ruter
T-banen i Oslo har f.o.m. 20. august 2006 6 linjer:
- Frognerseteren–Bergkrystallen (Holmenkollbanen og Lambertseterbanen)
- Østerås–Ellingsrudåsen (Røabanen og Furusetbanen)
- Sognsvann–Mortensrud (Sognsvannsbanen og Østensjøbanen)
- Ringen–Bergkrystallen (T-baneringen og Lambertseterbanen)
- Storo–Vestli (T-baneringen og Grorudbanen)
- Husebybakken–Ringen (Kolsåsbanen og T-baneringen)
Linje 4 og 6 henger sammen via Ringen. Kolsåsbanen er for tiden stengt fra Montebello til Kolsås grunnet oppgradering av banen. Ny midlertidig endestasjon er laget ved Husebybakken i nærheten av Montebello.
[rediger] Historie
[rediger] De vestlige forstadsbaner
Holmenkollbanen ble åpnet i 1898, som trikk mellom Majorstuen og Besserud. Brede forstadsbanevogner fra 1909. I 1916 ble linjen forlenget til Frognerseteren, og i 1928 åpnet tunnelen mellom Majorstuen og Nationaltheatret. Fra 1916 til 1940 gikk det bane fra Frognerseteren til Øvresetertjern. Den gamle traséen er nå turvei. Et enstemmig bystyre vedtok i 2004 å be byrådet utarbeide en utviklingsplan for T-banen, herunder en utredning av forlengelse av banen fra Frognerseteren til Tryvann. [1]
Smestadbanen åpnet i 1912. Dette var begynnelsen på Røabanen. Strekningen brukes i dag også av Kolsåsbanen frem til Smestad.
Sognsvannsbanen åpnet i 1935. Bygget om til strømskinnedrift i 1993.
Lilleakerbanen åpnet som trikkelinje til Lilleaker i 1919, til Haslum i 1924 og til Kolsås i 1930. En forbindelse mellom Lilleakerbanen ved Jar og Røabanen ved Sørbyhaugen åpnet 1942. Den nye forbindelsen Nationaltheatret - Kolsås fikk navnet Kolsåsbanen, og ble trafikkert med brede vogner. Trikkene snudde fra samme tidspunkt på Jar.
Alle de vestlige banene ble bygget for drift med luftledning, men i dag er Sognsvannsbanen og Røabanen drevet med strømskinne. Holmenkollbanen har fortsatt luftledning, men drives av kombivogner, mens Kolsåsbanen for tiden er stengt for oppgradering, blant annet til strømskinnedrift. Tidligere hadde alle de vestlige banene endestasjon ved Nationaltheatret stasjon. Tunnelen ble i 1987 forlenget til Stortinget stasjon. Her hadde også de østlige t-baner sin endestasjon, og stasjonen fungerte da som en overgangsstasjon fra 1987 til 1995. Gjennomkjøring var i denne perioden ikke mulig p.g.a. de forskjellige strømsystemene. I 1995 ble vogner med begge strømsystemer tatt i bruk, slik at alle linjer kunne kjøres gjennomgående.
[rediger] Det østlige t-banenett
Østensjøbanen ble åpnet som trikkelinje fra Vålerengen til Oppsal i 1926. Den ble konvertert til T-banestandard i 1967. Den ble siden gradvis forlenget og nådde Mortensrud i 1998.
Lambertseterbanen åpnet som trikkelinje fra Brynseng (på Østensjøbanen) til Bergkrystallen i 1957. Den ble konvertert til T-bane i 1966 og koblet over på den nye T-banestrekningen fra Jernbanetorget til Helsfyr. Dette var Norges første T-bane.
Grorudbanen åpnet fra Tøyen til Grorud i 1966. Forlenget til Vestli 1975.
Furusetbanen åpnet fra Hellerud (på Østensjøbanen) til Haugerud i 1970. Den er siden gradvis forlenget og nådde Ellingsrudåsen i 1981.
[rediger] Et felles t-banesystem
De østlige banene ble utvidet vestover til Sentrum stasjon da denne ble åpnet i 1977. I 1987 ble også de vestlige banene forlenget til Sentrum stasjon, og stasjonen endret navn til Stortinget stasjon. I løpet av 1990-tallet ble østlige og vestlige baner slått sammen, slik at de samme togene nå trafikkerer både øst og vest. Grunnen til at dette ikke var gjort tidligere er at de vestlige linjene benyttet luftledning mens de østlige brukte strømskinne. I 1993 ble Sognsvannsbanen bygget om fra luftledningsdrift til strømskinnedrift. Den fikk i tillegg lengre platformer og ingen planoverganger. Dette betegnes som metrostandard. Det ble nå kjørt tog fra øst til vest. I 1995 fulgte Røabanen. I juli 2006 ble også Kolsåsbanen stengt for oppgradering til metrostandard. Holmenkollbanen er dermed den eneste linjen som fortsatt har luftledningsdrift, men banen kjøres av kombivogner som kan skifte mellom tilførsel fra de to strømsystemene. Dette skiftet skjer på Frøen. Om også Holmenkollbanen vil oppgraderes til metrostandard er usikkert, men ski-VM i 2011 kan fremtvinge en oppgradering også av denne banen. Dette vil i så fall gjøre det mulig å bruke de nye MX-togene på strekningen [1].
[rediger] Fremtidige utvidelser
[rediger] Vedtatte
- Bygging av Haslesvingen med medfølgende;
- Ny Løren stasjon mellom Sinsen stasjon og Økern stasjon
- Ny Homansbyen stasjon mellom Majorstuen stasjon og Nationalteateret stasjon
Byggingen av disse prosjektene er en del av Oslopakke 3.
[rediger] Potensielle
Det har blitt vurdert å utvide t-banenettet ytteligerere [2]. Per 2007 har disse forslagene blitt luftet fra ulike hold:
- Furusetbanen – forlengelse til Lørenskog med stasjoner på Skårer, Lørenskog sentrum (Solheim) og ny endeholdeplass på Akershus universitetssykehus, med en samlet reisetid til Jernbanetorget på ca. 27 minutter.
Dette er en sannsynlig løsning som nevnes i Oslopakke 3, men som ikke er endelig vedtatt.
- Furusetbanen og Grorudbanen – kan få en sammenknyttning. En aktuell trase er å binde Groruddalen sammen med T-bane mellom Furuset og Stovner.
- Holmenkollbanen – forlengeelse til Tryvann for å gi ski- og snowboardfolk enklere adkomst til Tryvann Vinterpark.
- Kolsåsbanen – forlengelse til Rykkinn
- Østensjøbanen – forlengelse fra Mortensrud til Bjørndal (på Søndre Nordstrand)
[rediger] Terminologi
I forstedene i Oslo vest (og Bærum) er T-banen i dagligtale ofte kjent som «trikk», mens begrepet «bane» brukes i Oslo øst. Dette har sammenheng med at de vestlige linjene opprinnelig var trikker, og aldri har vært tunnelbaner i egentlig forstand.
[rediger] Vognpark
Oslo T-banedrift har en gammel vognpark der de eldste vognene er fra 1960-tallet. I februar 2007 ble første t-banevogna (T6 1331) av den gamle typen tatt ut av trafikk på grunn av rustskader og i mars starter hugginga[3]
[rediger] «1000-serien» T1-T4
1000-seriens 1001-1105 (T1-2, T1-1 og T2) er de opprinnelige T-banevognene som ble kjøpt inn til åpningen av de østlige banene mellom 1964 og 1967. 1106-1135 (T3) ble anskaffet mellom 1969 og 1972 og 1136-1162 (T4) ble anskaffet mellom 1975 og 1977. Siden har vognene rullet og gått og utgjør fremdeles den vanligste vogntypen i Oslos T-banesystem. Vognene er kun utstyrt med strømavtaker for strømskinne og kan derfor ikke brukes på Kolsåsbanen eller Holmenkollbanen. Togene består somregel av tre, fire eller seks vogner og trafikkerer vanligvis linje 2, 3 og 5.
[rediger] «1300-serien» T5-T8
1300-seriens 1301-1333 (T5 og T6) ble anskaffet mellom 1978 og 1981. I tillegg ble noen vogner ombygd fra 1000-seriens 1147-1162 (T4) til 1334-1349 (T7 og T8) mellom 1985 og 1989. Vognene skiller seg fra 1000-serien blant annet ved at de er utstyrt med både pantograf og strømavtaker for strømskinne. 1300-vognene kan dermed brukes over hele T-banenettverket, bortsett fra på Grorudbanen ovenfor Hasle stasjon på grunn av for lav tunnelhøyde. Utseendemessig skiller også vognene seg noe fra 1000-serien, de fleste vognene har for eksempel større vinduer i front, blant annet for å bedre oversikten ved kryssing av planoverganger. Da antall slike vogner er begrenset, brukes de nesten bare på linje 1 som tovognstog og 4/6 som trevognstog (1300-vogner brukes på Ringbanen siden T5-T7 har automatiske skiltkasser som gjør det enkelt å skilte mellom linje 4 og 6). 1300 var opprinnelig levert kun med takstrømavtakere, men ble siden ombygd for bruk på begge systemer.
[rediger] T2000
T2000 består av seks tovognstog (12 vogner) som ble kjøpt inn i 1994 for å erstatte de gamle teakvognene. Togene var plaget av barnesykdommer i starten, men etter hvert har de begynt å fungere greit. T 2000 er den første vogntypen på T-banen der passasjererene kan spasere mellom vognene. T 2000 er utstyrt med pantografer, men ikke brukt på Kolsåsbanen da de ikke kan kjøres i trevognstog. Derfor brukes vogntypen normalt kun på linje 1.
[rediger] MX3000
I løpet av vinteren 2005/2006 har Oslo T-banedrift testet ut nye t-banevogner fra Siemens AG som skal erstatte nesten hele den eksisterende vognparken. De nye vognene har et nytt utseende og er av typen MX 3000. De første vognene av denne typen ble satt i trafikk september 2006 og traffikerer linje 4/6. Vognene har Wiens nye t-banevogner av type V som forbilde.
[rediger] Tekniske data
| Serie | Nummer | Byggeår | Leverandør | Høyeste hastighet |
Vekt | Sitte- og ståplasser |
Noter |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| T1-2 | 1001-1005 1007 1009-1012 1014-1026 1028-1030 |
1964-1966 | Strømmens Værksted, AEG/EGA, NEBB, Høka |
70 km/t | 27 400 kg | 60/117 | Har førerrom i begge ender |
| T1-1 T2 |
1006, 1008 1013, 1027 1031-1105 |
1964-1967 | Strømmens Værksted, AEG/EGA, NEBB, Høka |
70 km/t | 27 400 kg | 63/117 | 1006, 1008, 1013 og 1027 er ombygd fra T1-2 ved at ett førerrom er fjernet |
| T3 | 1106-1135 | 1969-1972 | Strømmens Værksted, AEG/EGA, NEBB |
70 km/t | 27 400 kg | 63/117 | 1135 er delvis ombygd til T4 |
| T4 | 1136-1146 | 1975-1976 | Strømmens Værksted, AEG/EGA, NEBB |
70 km/t | 27 400 kg | 60/117 | — |
| T5 | 1301-1318 | 1978 | Strømmens Værksted, AEG/EGA, NEBB |
70 km/t | 27 400 kg | 70/110 | — |
| T6 | 1319-1333 | 1980-1981 | Strømmens Værksted, AEG/NE, NEBB |
70 km/t | 27 400 kg | 64/106 | Har førerrom i begge ender |
| T7 | 1334-1343 | 1976-1977 | Strømmens Værksted, AEG/EGA, NEBB |
70 km/t | 27 400 kg | 60/117 | Ombygd fra T4 1150-1159 fra 1985 til 1987 |
| T8 | 1344-1349 | 1976-1977 | Strømmens Værksted, AEG/EGA, NEBB |
70 km/t | 27 400 kg | 57/117 | Ombygd fra T4 1147-1149 og 1160-1162 i 1989 Lettere ombygd enn T7 Går somregel som midtvogner |
| T2000 | 2001-2012 | 1994 | EB Strømmens Verksted, AEG, MAN |
100 km/t | 31 000 kg | 60/125 | — |
| MX3000 | 3101-3106 3201-3206 3301-3306 |
2005-2007 | Siemens AG | 70 km/t (80 km/t) |
97 083 kg | 138/493 | Går fast koblet i trevognssett da vognene deler vitale komponenter: 3101-3201-3301 osv. |
[rediger] Hærverk
T-banen har blitt et offer for hærverk. Det er ofte tagget på utsiden av t-banen, insiden og vinduene er skrapt opp. Det er tilfelle at mange brannslukningsapparat blir stjålet.
Det er også et problem med tiggere på t-banen[4].
[rediger] Referanser
- ^ T-bane.no: Nye tog kan sikre transporten under VM
- ^ Aftenposten artikkel fra år 2004 om potensielle utbygginger
- ^ dagsavisen.no: Gamle T-banevogner smeltes om til spiker
- ^ Nrk.no: «Pågående tiggere på t-banen»
[rediger] Eksterne lenker
