Tantalos
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tantalos (vel så kjent på norsk under den latinske formen Tantalus) er i gresk mytologi stamfaren til tantalidene. Han freste mot gudene og nedkalte dermed en forbannelse over sitt hus, en forbannelse som skulle bestå gjennom fem generasjoner.
Tantalos var ifølge an av versjonene konge av Sipylos i Lydia, eller av Frygia i følge en annen versjon. Han blir for det meste beskrevet som sønn av Zeus og okeaniden Pluto, men ifølge en annen versjon var han sønn av Tmolos og omphalen. Han var gift med Dione og far til Niobe, Broteas, Daskylos og Pelops.
Mens han en gang var innbudt til å spise av gudenes taffel stjal Tantalos nektar og ambrosia, og gjoird dermed gudene rasende. Han gjemte også en gullhund stjålet fra et Zeustempel, og nektet for det. For å sette gudenes allvitenhet på prøve drepte han sin yngste sønn Pelops og tilredte ham som et måltid. Han ville se om gudene opdaget hva det var de spiste. Vel fortærte Demeter endel av skulderen, men de øvrige gudene forstod straks hva for en redselsdåd som var begått. De styrtet Tantalos i Tartaros og utsatte ham for evige pinsler. De plasserte ham i et vanndike, og når Tantalus bøyde seg ned for å øse opp vann med hendene for å stille sin brennende tørst, sev vannet alltid vekk. Rett over ham var det gren med deilige frukter, men straks han strakk hendene opp for å plukke dem, førte vinden grenene ut av rekkevidde.
