The Seven Summits

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

The Seven Summits Kart med fargeangivelse for høyder. Bildet viser ni mulige topper ifølge ulike definisjoner på kontinetale grenser.

Seven Summits er de høyeste fjelltoppene i hvert av de syv kontinenter. De er alle betraktet som utfordringer i fjelklatring. Det ble første gang erklært som sådanne av by Richard Bass i 1980 (Bass et al 1986).

[rediger] Seven Summits - definisjoner

Etter hvilke ulike fortolkninger av Kontinent|kontinentale grenser (geografiske, geologiske, geopolitiske) som benyttes er det mulig med flere definisjoner av høyeste fjelltopper for hvert kontinent og antallet av kontinenter. Antallet kontinenter som er brukt i Seven Summits er basert på den kontinentmodellen som anvendes i Vest-Europa og i U.S.A.

[rediger] Australia

det høyeste fjellet på det australske fastlandet er Mount Kosciuszko (2,228 m) og den høyeste fjelltoppen på det det australske kontinentet er Puncak Jaya (også kalt Carstensz Pyramid, 4,884 m eller 5,030 m^[1]).

[rediger] Europa

Den alment akseptert høyeste fjelltoppen i Europa er Mount Elbrus (5,642 m) i Kaucasus. Dette er den akseptert høyeste toppen når man inkluderer Kaukasus innenfor Europas grenser. Men dette er omstridt og andre hevder at Mont Blanc (4,808 m) er Europas høyeste fjell.

[rediger] Bass og Messner-lister

De første Seven Summits listen som er satt opp av Bass (Bass eller Kosciusko-listen) velger å la den høyeste fastlandstoppen i Australia, Mount Kosciuszko (2,228 m) representere den høyeste toppen på det australske kontinentet.

Reinhold Messner satte opp en annen liste (Messner eller Carstensz-listen) hvor han bytter ut Mount Kosciuszko med New Guineas Carstensz Pyramid (4,884 m). Verken Bass eller Messners lister har med Mont Blanc. Fra et tindebestigningssynspunkt er Messner-listen den mest utfordrende. Bestigningen av Carstensz Pyramid har mer karakter av ekspedisjon enn av klatring, mens nedstigningen fra Kosciuszko er en lett tur. Ikke desto mindre brukte Pat Morrow dette som argument til forsvar for å sette Carstensz Pyramid på Messner-listen. Han hevdet at det en virkelig klatrers mål måtte være det høyeste fjellet i Australia.

[rediger] Klatremessig utfordring

Den klatremessige utfordringen ved å bestige Seven Summits er tradisjonelt basert på enten Bass- eller Messner-listen. Det er alminnelig antatt at en stor del av de (198) tindebestigerne som har fullført Seven Summits like gjerne hadde besteget Mount Blanc. ^[2]

[rediger] Historie

Richard Bass, en American forretningsmann og amatøklatrer, satte seg som mål å bestige de høyeste toppene på hvert av de syv kontinenter, medregnet det Australske fastlandet. Han engasjerte David Breashears som fører på Everest, det vanskeligste av de syv, og fullførte bestigningen i april 30 1985. Han var så medfofatter i en bok, Seven Summits, som beskrev denne oppgaven (Bass et al 1986).

Reinhold Messner reviderte listen til Bass ved å erstatte Australia med Australia-New Guinea-kontinentet . Pat Morrow var den første til å ta i mot Messners utfordring, og avsluttet med å bestige Carstensz Pyramid den 7. mai, 1986, fulgt hakk i hæl av by Messner selv som besteg Vinson den 3. desember, 1986. Morrow er også den første som fullførte bestigningen av alle åtte toppene på begge listene.

I 1990 ble Rob Hall og Gary Ball de første som fullførte alle syv toppene på syv måneder. De benytte Bass-listen og begynte med Everest den 10. mai 1990 og avsluttet med Vinson den 12. desember 1990, bare timer før de syv månede utløp.

Den første kvinnen som fullførte Bass- og Messner-listene var Junko Tabei som fullførte den 28. Juli 1992 med bestigningen av Elbrus.

Pr. mars 2007 har mer enn 198 tindebestigere klatret alle syv toppene på enten Bas- eller Messner-listen. Omtrent en tredjedel av disse har fullført bestigningen av alle 8 toppene på begge listene. Antallet fullførte bestigninger på begge listene ligger nokså nær hverandre, men to statistikere har antydet gradsforskjeller i de fysiske anstrengelsene.

• Selv om man ser bort fra begge Sewven Summits-fullføringene i 1985 (siden de kunne ansees som tyvstarter før Messners utfordring ble stilt), besteg ytterligere fem klatrere Kosciuszko før den tredje tindebestiger hadde fullført alle syv ved å bestige Carstensz Pyramid.
• Det korteste tidsrom noen har klart å fullføre alle syv bestigningene ved å bestige Kosciuszko er 172 døgn^[3]
• Verdensrekorden for de syv med Carstensz Pyramid er 187 døgn. Og dette ble utført av den kanadiske tindebestigeren Daniel Griffith i 2006. Griffith fullførte bestigningene i denne rekkefølge: Everest-24. mai, McKinley-15. juni, Elbrus-4. juli, Carstensz Pyramid-24. sept., Kilimanjaro-3. okt., Aconcagua-20. okt. og Vinson-27. nov.^[4]
• I desember 2006 ble Davo Karnicar den første som virkelig hadde stått på ski ned alle syv toppene.^[5]

[rediger] Kritkk av Seven Summits-utfordringen

Mang tindebestigere, utenom disse 198, tar mål av seg til å fullføre bestigningene på den ene eller begge disse listene, men kravene til fysisk form, de fysiske anstrengelsene og farene som ligger i dette er ofte mye større enn man forestiller seg. Populariseringen av the Seven Summits har ført til motforestillinger med argumenter som at det frister ambisiøse og uerfarne til å betale store summer til profesjonelle førere som lokker med the Seven Summits og at førerne derfor kan føle seg tvunget til å presse på for å fullføre detriment på bekostning av sine klienters helse og sikkerhet.

Klatreren og forfatteren Jon Krakauer (1997) skriv i Into Thin Air at det ville være en større utfordring å bestige de nest høyeste toppen på hvert kontinet, kjent som Seven Second Summits. Dette stemmer i særlig grad for Asia, som K2 (8,611 m) som forutsetter større klatretekniske ferdigheter enn Mount Everest (8,848 m), men høyde relaterte faktorer som den tynne atmosfæren. høye vindstyrker og og lave temperaturer stort sett er de samme. Noen av de som fullfører de syv bestigningene er oppmerksom på omfanget av disse utfordringene. I 2000 Morrow antydet at grunnen til at Messner ikke selv var den første til å fullføre the Seven Summits var at han hadde det alt for travelt med å løpe opp og ned de fjorten høyeste ftoppene i verden.

[rediger] Referanser

• Bell, Steve; et al. (2000). {{{title}}}. Mitchell Beazley . ISBN 9024606063. 
• Bass, Dick; Frank Wells, Rick Ridgeway (1986). {{{title}}}. Warner Books. ISBN 0-446-51312-1. 
• Morrow, Patrick (1986). {{{title}}}. Camden House. ISBN 0-920656-46-3. 
• Krakauer, Jon (1997). {{{title}}}. Villard. ISBN 0-385-49208-1. 

[rediger] Se også

• Vulkanske Seven Summits (engelsk Wikipedia).

[rediger] Externe lenker

• 7summits.com, voluminous information within commercial site
• The Seven Summits. Merk: Statistiske data ikke oppdater siden 2004
• Statistics, Facts & figures of all 7summiteers!. Updated until March 2007, 198 summiteers.
• Carstensz Pyramid, the Summit of Oceania.