Theo van Gogh (1957–2004)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Theo van Gogh (uttales omtr. /håch/; født 23. juli 1957 i Nederland, død 2. november 2004) var en nederlandsk filmregissør, forfatter og journalist som er mest kjent for den kontroversielle kortfilmen Submission, samt en rekke utfall mot Islam og muslimer.
Innhold |
[rediger] Drapet
Gogh ble drept i Amsterdam 2. november 2004 av en muslimsk fundamentalist av marokkansk opprinnelse, som reagerte på Goghs sterke kritikk av islam i sine filmer. Før dette var han en ganske ukjent regissør utenfor Nederland. I ettertid er det hans film Submission som har blitt mest kjent.
Drapsmannen, Mohammed Bouyeri, ble 26. juli 2005 dømt til livsvarig fengsel. Retten beskrev i dommen drapet som en terrorhandling. Gogh ble drept av åtte pistolskudd før drapsmannen skar strupen over på ham og satt to kniver i brystkassen på han hvor det var festet et flere siders brev med trusler mot vestlige regjeringer, jøder og Ayaan Hirsi Ali. [1] [2].
[rediger] Virkninger av drapet
De første ukene etter drapet utløste over 20 angrep mot skoler, kirker og moskeer landet over. Ekstremister på begge sider benyttet anledningen til å utøve vold og hærverk. Drapet førte også til en innstramning av immigrasjons-reglene i Nederland.
[rediger] Kontroverser og politisk syn
Gogh levde en bohem-preget liv og var kjent for en rekke kontrovesielle meninger. Han var også kjent som en motstander av det nederlanske monarkiet og støttet den høyrepopulistiske politikeren Pim Fortuyn som ble drept i 2002. På 80-tallet ble han blant annet kjent for sin sterke kritikk over det han oppfattet som establismentet i samfunnet. Han var ansatt i flere blader og aviser men fikk spraken i mange av dem på grunn av en rekke injurierende utspill. Han hadde også en anstrengt forhold til religioner, og fra slutten av 90-tallet kritiserte han i særdeleshet islam og muslimer hvorpå han gjetatte ganger kalte for "geiteknullere". Han støttet også invasjonen av Irak men distanserte seg noe fra dette i ettertid. Han er kjent ble kjent for å slå til de fleste kanter, og tidlig på 90-tallet møtte han kritikk fra det jødiske samfunnet i Nederland etter at han i en disputt med den jødiske historikeren Evelien Gans om Auschwitz uttalte at "jeg misstenker at frøken Gans har våte drømmer om å bli pult av Josef Mengele". Hans kontroversielle uttalelser om gasskamrene medførte at han i 1991 ble idømt en bot.[3].
I sine siste år hadde han mye kontakt med den kontroversielle somalisk-nederlanske politikeren Ayaan Hirsi Ali som også samarbeidet med ham om den omtalte kortfilmen Submission. En film som både Ali og Gogh mottok dødstrusler for.
Han var også kjent som en varm forsvarer av røyking og røykerne.
Gogh er også forfatter av en rekke bøker, blant annet Allah Knows Best fra 2003 som var en av hans siste
[rediger] Annet
Hans oldefar (som også het Theo) var bror av den verdenskjente maleren Vincent van Gogh.
Han var kjent for å inneha en nihilistisk verdensanskuelse og for et tildels omfattende bruk av både alkohol og narkotika.
Han har ett barn.
[rediger] Filmografi (utvalg)
- 2005 Medea (miniserie vist på TV)
- 2004 06/05 om Pim Fortuyn.
- 2004 Zien ("Seeing")
- 2004 Submission (2004)
- 2004 Cool (2004)
- 2002 Najib en Julia
- 1996 Hoe ik mijn moeder vermoordde ("How I Killed My Mother")
- 1993 Ilse verandert de geschiedenis ("Ilse Changes History")
- 1984 Een dagje naar het strand ("A Day at the Beach")
- 1982 Luger
[rediger] Biblografi
- 2004 De tranen van Mabel ("The tears of Mabel")
- 2003 Allah weet het beter ("Allah Knows Best")
- 2000 De gezonde roker ("The healthy smoker")
- 1996 Sla ik mijn vrouw wel hard genoeg? ("Do I Beat My Wife Hard Enough?")
- 1993 Er gebeurt nooit iets ("Nothing Ever Happens")
- 1990 Engel ("Angel")
[rediger] Eksterne lenker
- Kollektiv skyld (Ny Tid, 2004)