Timurid-dynastiet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Artikkelen inngår i serien om |
| Epoker |
|
Timurid-dynastiet |
Timuridene var et tyrkisk dynasti i Iran som ble etablert av emiren av Kesh (Shahrisabz), kjent som Timur Lenk. Timur erobret store deler av Transoxiana fra 1363 og fremover med forskjellige allianser (Samarkand i 1366, Balkh i 1369), og ble anerkjent som hersker over dem i 1370. Offisielt opptrådte han i navnet til de mongolske chagatai-uluene og underla seg Mongolistan og Khwarazmia i årene som fulgte og begynte en kampanje vestover i 1380. I 1389 hadde han fjernet kartidene fra Afghanistan (Herat) og rykket inn i Iran og Irak fra 1382 (erobret Isfahan i 1387, fjernet muzaffaridene fra Shiraz i 1393 og kastet jalayridene ut av Bagdad). I 1394/95 triumferte han over den gyldne horde og påtvang sitt herredømme i Kaukasus. Han underla seg det nordlige India i 1398 og okkuperte Delhi. I 1400/01 tok han Aleppo, Damaskus og det østlige Anatolia, ødela Bagdad i 1401 og triumferte over ottomanerne ved Ankara i 1402. I tillegg forandret han Samarkand til «verdens sentrum».
[rediger] Herskerne i timuride-dynastiet
| År | Sjah | Merknader |
| 1369–1405 | Timur Lenk | |
| 1405–1408 | Miran Shah | |
| 1408–1447 | Shah Rukh | |
| 1447–1449 | Ulugh Beg | |
| 1449–1450 | Abdul Latif | Delt, 1449–1502 |
| 1452–1468 | Abu Sa'id | |
| 1468–1506 | Hussein Bayqara | |
| 1497–1512 | Zahiruddin Babur |
