Tresnitt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tresnitt er en av de eldste grafiske trykkteknikkene for bilder. Avtrykket oppstår etter trykking fra en utskåret plate av tre. Begrepet dekker både teknikken og selve avtrykket eller bildet som blir lagd ved hjelp av denne teknikken.
Innhold |
[rediger] Teknikk og typer
Tresnitt er et høytrykk, det vil si at de partiene i trykkplaten som skal avgi farge, er opphøyd, i motsetning til dyptrykk, hvor de innrissede linjene gir avtrykket. Motivet i bildet skjæres derfor ut på en planslipt treplate. Alt som skal være hvitt, skjæres bort med kniv eller huljern, og motivet blir stående igjen i opphøyet relieff. Trykksverte påføres treplaten med valser, og ved trykking overføres trykksverte fra treplatens opphøyde partier til papiret.
[rediger] Xylografi
Xylografiet eller trestikket er i prinsippet det samme som tresnitt, men fordi treet i trykkplaten er hard endeved, blir detaljene i bildet mye finere. Xylografi ble særlig populært som trykkteknikk for billig massetrykk på 1800-tallet og la grunnlaget for den moderne kulørte presse.
[rediger] Fargetresnitt
Ved fargetresnitt skjæres det gjerne ut en trykkplate for hver eneste farge. Den ekspresjonistiske bildekunstneren Edvard Munch lagde imidlertid fargetresnitt ved å skjære opp motivet og trykkplata i grove biter, valse delene inn i forskjellige farger og sette bitene sammen som i et puslespill før han trykte bildet.
[rediger] Historikk
Fra 1400-tallet ble tresnitt brukt til illustrasjoner i bibler og andre bøker.
[rediger] Utøvere
Flere store norske kunstnere har arbeidet med tresnitt ved siden av maleri og andre teknikker. Det gjelder både Nikolai Astrup, Gustav Vigeland og Edvard Munch. Samiske John Savio arbeidet vesentlig med tresnitt.
[rediger] Se også
