Trundholmsvognen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Forsiden av solvognen

Baksiden av solvognen.

Trundholmsvognen er et dansk nasjonalklenodie - et enestående bronsealderfunn utformet i bronse og gull. Solvognen er en hulstøpt figur, bestående av en hest, som trekker en solskive. Hesten og skiven står på restene av seks hjul, og både hest og skiver har øskener, hvor liner engang var trukket imellom dem. Solskiven er belagt med gull, med fine sirkelformede mønstre. Figuren er datert til eldre bronsealder - ca. 1350 f.Kr.

Solvognen ble funnet den 7. september, 1902 i Trundholm mose i Odsherred, Nord-Sjælland i forbindelse med den første pløyningen av området. Finneren, Frederik Willumsen, brakte hjem funnet, og lot sønnen leke med hesten, i den tro at figuren bare var et gammelt legetøy. Solvognen var imidlertid skadet allerede i bronsealderen, da den ble lagt ned - sannsynligvis som en offergave i mosen. I 1998 fant man på samme sted flere fragmenter av de seks hjulen på figuren med metalldetektor.

Solvognen forteller mye om bronsealderens religion. Solen var da noe av det mest sentrale i religionen. Bronsealderens mennesker forestilte seg at solen ble transportert over himmelen om dagen. Om morgenen førte en fisk solen til et skip, som transporterte solen inntil middag. Her tog solhesten over og førte solen videre til ettermiddagsskipet. Om kvelden førte en slange solen til underverdenen, som lå under den flate jorden. Her nede var solen mørk, mens den ble transportert på nattskip tilbake til morgenens utgangspunkt, hvor fisken igjen tok over. Således ble dagens syklus opprettholdt i evighet av solens hjelpere - fisken, hesten, slangen og skipene. Denne begrepsverdenen støttes av flere helleristninger samt dekorasjoner på barberkniver (1100 - 500 f.Kr.) Den forgylte solskiven på solvognen sitter, slik at man ser vognen bevege seg fra venstre mod høyre, altså i solens retning om dagen. Den motsatte siden av vognen mangler den forgylte solskiven. Dette er den mørklagte sol om natten på vei tilbake fra høyre mot venstre til sitt startsted ved soloppgang. Solvognen illustrerer dermed, med sine to forskjellige sider, solens bevegelse i løpet av et døgn.

Både på helleristningene og på barberknivene trekker hesten solen i en linje. Hjulene på solvognen hører således ikke til fortellingen. Hjulene er sannsynligvis påsatt for at solskiven og hesten ved rituelle seremonier kunne kjøres frem og tilbake og gjengi solens bevegelser.