Vestgermanske språk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
De vestgermanske språkene er en undergruppe in den germanske språkgruppen. Til de vestgermanske språkene hører alle språkene som ikke er nordgermanske (nordiske) eller østgermanske.
De mest kjente vestgermanske språkene er:
Det finnes også en rekke dialekter og mindre språk:
- afrikaans
- jiddisch
- luxembourgsk
- nedertysk (også kalt lavtysk og plattysk)
- skotsk
[rediger] Den tradisjonelle inndelingen
Den tradisjonelle inndelingen av de vestgermanske språkene beror på stamtreet deres. Dette stamtreet så slik ut:
- vestgermansk språk
- engelsk-frisisk (eller anglo-frisisk)
- engelsk
- frisisk
- urtysk
- høytysk
- nedertysk (med nederlandsk)
- engelsk-frisisk (eller anglo-frisisk)
Det vil si: Opphavelig fantes det et vestgermansk urspråk som delte seg i to grener: et engelsk-frisisk urspråk og et tysk urspråk. Det engelsk-frisiske urspråket skulle ha delt seg in engelsk og frisisk, det urtyske språke skulle ha delt seg i høytysk og nedertysk.
[rediger] Kritikk på den tradisjonelle inndelingen
I andre halvdelen av det 20. hundreåret kom det mye kritikk på dette stamtreet og denne inndelingen. Det førte til at de fleste lingvister i dag ikke lenger aksepterer den tradisjonelle inndelingen av de germanske språkene. Spesielt begrepet vestgermansk er omstridt. Noen lingvister mener at det aldri fantes et vestgermansk språk men bare flere ulike germanske språk som hadde et par vestgermanske trekk til felles.[1]
[rediger] Kilder
- ^ Herbert L. Kufner, The grouping and separation of the Germanic languages, s. 71-97; i: Frans van Coetsem og Herbert L. Kufner, Toward a Grammar of Proto-Germanic, Max Niemeyer Verlag, Tübingen 1972, ISBN 3-484-45001-X
