Volvo L-3314
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Volvo Laplander L-3314, også kalt Volvo Felt eller Volvo Valp i dagligtale er en serie terrengående biler fra Volvo. De ble utviklet på 1950-tallet, med N. M. Hartelius som prosjektleder.
Innhold |
[rediger] Historikk
Prøveserien het L-2304, og hadde Volvo B16-motor, M41 girkasse, akslinger fra Salisbury i Storbritannia og fordelingsgirkasse fra Willys. Bilen var frambygd, dvs. føreren sitter foran/over framakslingen/motoren. Bilen var spesialdesignet for det svenske forsvaret.
Produksjonsmodellen het L-3314, og hadde til forskjell fra forserien B-18-motor, fordelingskasse kopiert av Willys, men produsert av ZF (ZF VG 50), DANA-akslinger lisensprodusert av Salisbury der bakakslingen ble levert med differensialbrems og andre forbedringer. Denne ble også brukt av det norske forsvaret med noen endringer under modellnavnet L-3314N. Andre utgaver var Volvo L-3314 HT med stålkarosseri og vinsj, L-3304 kanonvogn som var normalbygd og L-3315 radiovogn. Bilene ble produsert på 60-tallet.
Noen sivile L-3314 ble produsert, hovedsakelig til statlige etater i Norden (energiverk og liknende). For eksempel Universitetet i Oslo hadde en L-3314 HT.
Volvo C303 er en videreutvikling av L-3314. Volvo solgte pressverktøyet til L-3314 til det ungarske firmaet Hungarocamion som lisensproduserte en sivil versjon av L3314 som ble kalt Volvo C202. Den fikk en oppgradering med B-20-motor, men differensialbremsen i bakakselen ble tatt ut. C202 ble aldri noen suksess.
[rediger] I Norge
I Det norske forsvaret var betegnelsen «Vogn, felt, 1/2 tonn, 4x4, Volvo, modell L3314N», men fikk raskt klengenavnet «Volvo Felt». I Sverige fikk den derimot klengenavnet «Volvo Valp».
Den norske utgaven ble satt sammen av Raufoss Ammunisjonsfabrikk. 2273 eksemplarer ble montert der. Den norske versjonen hadde NATO-krav å oppfylle, noe som gjorde at den fikk 24-volts elektrisk system, radiostøydemping på tenningssystemet og nedfellbar frontrute. Norske underleverandører produserte deler til L-3314N, bl. annet var kapellet norskbygd og dekkene produsert av Askim gummivarefabrikk. To typer dekk ble brukt, Viking Knobby (A/T-mønster) og Viking Hardhaus (terrengmønster).
Den overtok for både feltvogner (Willys- og Ford-jeeper) og lette lastevogner (Dodge WC52 «kvarting»), blant annet som feltvogn, ambulanse og sambandsbærer. L-3314N ble igjen til en viss grad erstattet av Land Rover Serie III og senere helt av Mercedes-Benz Geländewagen.
Med svært store hjul, trekkvillig motor, god vektfordeling, differensialbrems i bakakslingen ble L-3314N den feltvogna med best framkommelighet forsvaret har hatt.
[rediger] Data
[rediger] Motor
- Drivstoff: Blybensin
- Effekt: 68 hk (DIN) v/4500 o/min
- Slagvolum: 1,78 l
- Sideliggende kamaksel med støtstenger
- Kompresjon: 8,5:1
[rediger] Kraftoverføring
- Girkasse: Volvo M 41 (uten overgir som M41 ble levert med på personbiler)
- Fordelingsgirkasse: ZF VG 50
- Framaksling: Salisbury 4 HA
- Bakaksling: Salisbury 4 HA m/POWR-LOK differensialbrems
[rediger] Hjul
- Felger: 6,50"-16"
- Dekk: 8,90"-16"
[rediger] Produksjonstall
- Ca. 9000