Wedel-Jarlsberg
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wedel-Jarlsberg eller Wedel Jarlsberg er en norsk slekt. Den var en adelsslekt Wedel (Wedell) som er kjent allerede fra middelalderen. Slekten er av nordtysk herkomst og bor nå i flere land bl.a. i Danmark, Norge og Tyskland . Den norske stamfaren kom fra Pommern, men slekten antas å stamme fra Holstein. Slekten - også den norske grenen - er med i Danmarks Adels Aarbog som utgis av en dansk forening.
Innhold |
[rediger] Noen berømte slektsmedlemmer
Gustav Wilhelm von Wedel (1641–1717) trådte i dansk tjeneste og ble i 1681 utnevnt til kommanderende general i Norge. Fra kongens sønn Ulrik Fredrik Gyldenløve kjøpte han grevskapet Jarlsberg og ble ved adelsbrev av 1684 utnevnt til lensgreve Wedel av Jarlsberg. En av hans mest kjente etterkommere var lensgreve Herman Wedel-Jarlsberg. Andre etterkommere hadde framstående stillinger og samfunnsposisjoner i Norge på 1700- og 1800-tallene.
Et annet berømt medlem av slekten, var minister i utenrikstjenesten, Fredrik (Fritz) Wedel-Jarlsberg. Han spilte en rolle ved kongevalget i 1905, og han ga bort sin flotte herregård Skaugum i Asker til kronprins Olav da denne giftet seg med prinsesse Märtha. Ministeren etterlot seg også en del verdifullt inventar til Jarlsberg hovedgård, og han skrev en erindringsbok fra sin tid i den norsk-svenske og senere norske utenrikstjenesten.
[rediger] Slektsvåpen
Slektens gamle våpenskjold viser et tannhjul som etterhvert ble utvidet til å omslutte en halv mannskikkelse med avhuggede armer, kardinalhatt og kledt i frakk. Ved utnevnelsen til greve ble dette våpenmotivet satt på hjerteskjoldets plass i et firedelt skjold av blått og gull, i 1. og 4. felt en sølv borg, i 2. og 3. felt syv røde flagg stukket gjennom en gull krone. På skjoldet en rangkrone og som skjoldholdere to opprette og tilbakeseende røde løver.
