Zano
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Zano (eller Tzazon) (død 15. desember 533) var broren til den vandalske kongen Gelimer.
Da Godas, støttet av den østromerske keiser Justinian den store, erklærte øya Sardinia uavhengig fra Karthago sendte kong Gelimer sin bror Zano dit for å håndtere opprøret. Dette førte til at vandalenes forsvarsstyrke var sterkt redusert da den østromerske generalen Belisarius invaderte Afrika, sommeren 533.
Zano klarte å gjenvinne Sardinia, men samtidih miste Gelimer Afrika og Karthago. Da Zano hørte nyheten om tapet av hovedstaden dro han straks tilbake til Afrika for å hjelpe sin bror. Sammen gjorde de et forsøk på å samle vandalene for å kaste de romerske okkupantene på sjøen. Men slaget ved Tricameron skulle vise seg å bli skjebnesvangert for brødrene. Zano falt på slagmarken og de resterende vandalene enten flyktet eller overga seg.
[rediger] Navnet
Omtalen som «Zano» kommer fra Edward Gibbons verk «The Decline and Fall of the Roman Empire».
Navnet «Tzazon» blir nevnt i Procopius' «History of the Wars».
