Lingua norviggisa
Di Wikipedia, l'enciclopedìa lìbbira.
Lu norviggisi (ntô norviggisi: Norsk) è na lingua c'apparteni ô suttagruppu dî lingui scandìnavi, dû gruppu dî lingui girmànichi e dâ famigghia dî lingui indoeuropei. E' parrata di circa 4,6 miliuna di pirsuni.
Lu norviggisi si carattirizza pû fattu di pussidiri dui formi scriuti diversi, usati nzèmmula ufficiarmenti ntâ Norveggia: lu Bokmål e lu Nynorsk.
- Lu Bokmål (lingua dû libbru) è usatu di circa l'85% dâ pupulazzioni e è basatu supra lu danisi scriutu. Lu danisi, nfatti, fu lingua ufficiali dâ Norveggia pi sèculi duranti l'uniuni câ Danimarca.
- Lu Nynorsk (novu norviggisi), usatu dû ristanti 15%, s'havi criatu di Ivar Aasen di l'uniuni di tanti dialetti rurali norviggisi.
Nta assai cumuni e nta arcuni cuntei la forma scriuta ufficiali è detta niutrali, n quantu sunnu usati sia lu Bokmål ca lu Nynorsk.
[cancia] Asempi ntê dui lingui
Dichiarazzioni Univirsali dî Diritti di l'Omu - Artìculu 1
- Bokmål:
Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.
- Nynorsk:
Alle menneske er fødde til fridom og med same menneskeverd og menneskerettar. Dei har fått fornuft og samvit og skal leve med kvarandre som brør.
[cancia] Culligamenti nterni
- Wikipedia: Den Frie Encyklopedi på Bokmål - Uicchipèdia ntô Bokmål
- Wikipedia: Det Frie Oppslagsverket på Nynorsk - Uicchipèdia ntô Nynorsk
Rifirimenti: il Norvegese in italiano
