Hieroglyf
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Hieroglyfar er eit skriftspråk som blei bruka i Egypt. Hieroglyfane består av både fonogram og ideogram som blir bruka om kvarandre.
[endre] Historie og utvikling
Hieroglyfane oppstod for omkring 5000 år sidan. Dei blei i hovudsak bruka av byråkratar og embetsmenn Egypt på den tida. Dei fyrste hieroglyfane var kantete og eigna seg til å bli meisla inn i stein. Etter kvart som papyrus blei oppfunne blei hieroglyfane enklare og meir allmenngjorte. Dette resulterte i dei to skrifttypane hieratisk og demotisk. Dei ulike skrifttypane blei bruka til ulike formål og avløyste ikkje kvarandre.
[endre] Tyding
Hieroglyfane var lenge umoglege å tyde for moderne vitskapsmenn. Gjennombrotet i tydinga kom med Rosettasteinen, som blei funnen under Napoleon Bonaparte sitt felttog i Egypt i 1799. I 1822 blei steinen dechiffrert, av franskmannen Jean-François Champollion, og det blei mogleg å lese hieroglyfar frå oldtidas Egypt
[endre] Bakgrunnsstoff
- Jacq, C., Le petit Champollion illustré, Robert Laffont S.A., 1994.
Denne språkartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over språkspirer. |