Sørsamisk morfologi
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Innhaldsliste |
[endre] Substantiv
Sørsamisk har 8 kasus, 3 grammatiske, 3 lokale og 2 andre adverbiale. Substantivmorfologien er relativt konservativ, t.d. skil sørsamisk mellom akkusativ -m og genitiv -n, denne skilnaden er forsvunne både i nordsamisk (der begge desse kasusa manglar ending) og i finsk, der suffiksa for akkusativ og genitiv har falle saman til -n. Derimot finn vi dei same suffiksa i den andre enden av den uralske språkfamilien akkusativ -m og genitiv -n i marisk, og akkusativ -m og genitiv -ʔ i nenetsisk.
Sørsamiske substantiv kan delast inn i klasser etter kva form stammen har, såkalla stammeklassar. Det grunnleggjande skiljet går mellom likestava og ulikestava substantiv.
[endre] Likestava substantiv
Likestava substantiv kan ende på -ie ( guelie «fisk»), på -a (maana «barn»), på -oe (aaltoe «simle») eller på -e (niejte «jente»). Denne vokalen kallast stammevokalen. Stammevokalen gjennomgår ulike endringar for dei ulike kasusendingane.
Stammevokalen er uforandra i nominativ eintal, akkusativ eintal og genitiv eintal. For alle andre enn -e er han også uforandra for nominativ, komitativ og genitiv fleirtal, i desse kasusa fell -e bort. For alle andre kasus i fleirtal, for essiv, og for komitativ eintal, fell alle stammevokalane bort, bortsett frå -oe, som blir redusert til -0. Den siste gruppa av kasus er lokalkasusa illativ, inessiv og elativ eintal, der -oe blir forkorta til -o og dei andre blir forkorta til -e. Unntaket er illativ eintal for -ie-substantiv. Som einaste stammeklasse har -ie-substantiva eit eige kasussuffiks, -an (med omlyd) i illativ eintal, og foran dette suffikset fell stammevokalen -ie bort. Dette er vist i tabellen under, der = tyder «stammevokalen er uforandra», 0 tyder «stammevokalen er fjerna» og >e, >o tyder «stammevokalen er endra til e, o».
| Stammevokal: | -ie | -a | -oe | -e |
|---|---|---|---|---|
| nom sg -0: | = | = | = | = |
| akk sg -m: | = | = | = | = |
| gen sg -n: | = | = | = | = |
| nom pl -h: | = | = | = | 0 |
| kom pl -jgujmie | = | = | = | 0 |
| gen pl -j: | = | = | = | 0 |
| ill sg -an/-se | 0 | >e | >o | >e |
| ine sg -sne | >e | >e | >o | >e |
| ela sg -ste | >e | >e | >o | >e |
| kom sg -ine/jne | 0 | 0 | >o | 0 |
| ess -ine/jne | 0 | 0 | >o | 0 |
| akk pl -ide: | 0 | 0 | >o | 0 |
| ill pl -idee | 0 | 0 | >o | 0 |
| ine pl -ine | 0 | 0 | >o | 0 |
| ela pl -ijste | 0 | 0 | >o | 0 |
Kasusparadigmet ser dermed slik ut, for dei fire ulike likestava stammeklassetypane (essiv har, som i alle dei samiske språka, ingen eigne fleirtalsformer):
| Kasus | -ie (sg) | -a (sg) | -oe (sg) | -e (sg) | -ie (pl) | -a (pl) | -oe (pl) | -e (pl) |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Nom | guelie | maana | aaltoe | nïejte | guelieh | maanah | aaltoeh | nïejth |
| Akk | gueliem | maanam | aaltoem | nïejtem | guelide | maanide | aaltojde | nïejth |
| Gen | guelien | maanan | aaltoen | nïejten | gueliej | maanaj | aaltoej | nïejti |
| Ill | gualan | maanese | aaltose | nïejtese | guelide | maanide | aaltojde | nïejtide |
| Ine | guelesne | maanesne | aaltosne | nïejtesne | gueline | maanine | aaltojne | nïejtine |
| Ela | gueleste | maaneste | aaltoste | nïejteste | guelijste | maanijste | aaltojste | nïejtijste |
| Kom | gueline | maanine | aaltojne | nïejtine | gueliejgujmie | maanajgujmie | aaltoejgujmie | nïejtigujmie |
| Ess | gueline | maanine | aaltojne | nïejtine |
[endre] Ulikestava substantiv
[endre] Adjektiv
Sørsamiske adjektiv kan stå foran og modifisere eit substantiv, som attributt, det kan vere predikativ, eller det kan bli brukt som substantiv. I det første tilfellet har adjektivet ei særskild attributtform. For nokre adjektiv er attributt- og predikativform identiske. I det andre tilfellet har adjektivet ei predikativform. Det er denne forma som står i ordboka, og det er den som dannar utgangspunkt for kasus-, numerus- og gradbøying. I det tredje tilfellet blir adjektivet bøygd som eit substantiv.
Adjektiv med identisk attributt- og predikativform er t.d. røøpses "raud", onne "liten", gieltegs "spanande. Adjektiv med skilde attributt- og predikativformer er t.d. galmes "kald" (attr. galme), garres "hard" (attr garre). Det er ein tendens i språket til at attributtforma tar over som predikativform.
Adjektiv i sørsamisk er relativt dårleg utforska.
[endre] Verb
Sørsamiske verb blir bøygd i person, tempus, numerus og modus. Verba har dei same stammeklassetypane som substantiva.
[endre] Person- og tempusbøying
båetedh ‘å komme’
Presens Preteritum
sg. du. pl. sg. du. pl.
1 båatam båetien båetebe 1 böötim böötimen böötimh
2 båatah båeteden båetede 2 böötih böötiden böötidh
3 båata båetiejægan båetieh 3 bööti böötigan böötiejin
båetedh ‘å komme’
Presens Preteritum
sg. du. pl. sg. du. pl.
1 dåeredem dåerieden dåeriedibie 1 dåeriedim dåeriedimen dåeriedimh
2 dåeredh dåeriedidien dåeriedidie 2 dåeriedih dåeriediden dåeriedidh
3 dåerede dåeriedægan dåeriedieh 3 dåeriedi dåeriedigan dåeriedin
[endre] Infinitte former
[endre] Hjelpeverbet leah
Her er paradigmet for leah «å vere» i presens og preteritum indikativ:
Presens Preteritum sg. du. pl. sg. du. pl. 1 leam lean libie 1 lim limen limh 2 leah lidien lidie 2 lih liden lidh 3 lea lægan leah 3 lij ligan lin
[endre] Nektingsverbet
I sørsamisk, som i dei fleste uralske språk, er nektinga eit verb. Nektingsverbet i sørsamisk blir bøygd i person og tal. På same måten som i lulesamisk, men til skilnad frå nordsamisk og finsk, blir negasjonsverbet også bøygd i tempus:
Presens Preteritum sg. du. pl. sg. du. pl. 1 im ean ibie 1 idtjim idtjimen idtjimh 2 ih idien idie 2 idtjih idtjiden idtjidh 3 ij eakan eah 3 idtji idtjigan idtjin
[endre] Postposisjonar
I tillegg til preposisjonar har sørsamisk også postposisjonar. Postposisjonane tar komplementa sine i genitiv. Nokre av postposisjonane, dei som omhandlar retning og plassering, bilr bøygd i lokalkasusa illativ, inessiv og elativ, alt ettersom dei tyder TIL, I/PÅ eller FRÅ. Jf. tabellen nedanfor, der TIL er symbolisert med ->•, I/PÅ med • og FRÅ med •->:
innside utside foran bak mellom attmed i nærleiken av
->• "ill" sijse gåajkoe uvte duakan giske bealese gietskese
• "ine" sisnie luvnie åvtesne dueksesne gaskesne bealesne gietskesne
•-> "ela" sistie luvhtie åvteste duekeste gaskeste bealeste (-)
[endre] Litteratur
- Bergsland, Knut 1946: Røros-lappisk grammatikk : et forsøk på strukturell språkbeskrivelse. Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Serie B. Skrifter ; 43. Oslo : Aschehoug.
- Bergsland, Knut 1982: Sydsamisk grammatikk. Tromsø: Universitetsforlaget.
- Hasselbrink, Gustav 1981: T1 - Grammatik, Wörterbuch Å - Flytt'edh.
- Lagercrantz, Eliel 1923: Sprachlehre des Südlappischen : nach der Mundart von Wefsen. Bulletin / Kristiania Etnografiske Museum ; 1
