Åsgårdsrei
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Åsgårdsreien eller oskoreien er i folketroen et følge av overnaturlige vesener som kommer ridende om natten, spesielt i tiden rundt jul.
Åsgårdsreien er nok en tillemping av det eldre navnet Oskoreia, slik det ble tolket i nasjonalromantikken. Welhaven skrev et lengre dikt med det samme navnet. Peter Nicolai Arbo malte et stort bilde av reia i 1872, som i lang tid hang på en sentral plass i nasjonalgalleriet i Oslo.
Myten om Oskoreia er knyttet til den gammelgermanske forestillingen om the wild hunt, som var ute i liminalfasen mellom to år, altså julehelga eller nyttårshelga. Et annet navn er derfor Joleskreia. Det var svært farlig å komme ut for dette rittet, fordi man kunne bli revet med i det å bli borte. Lederen for reia var enten en skikkelse som ble kalt den ville rytter, ofte assossiert med Odin (en forklaring på utlegningen Åsgårds-reien), eller ei trollkjerring som ble kalt Guro Rysserova.
En annen mulig forklaring på leddet Osko eller Uske kan være Øl-skurd. Det er dermed sannsynlig at sagnet er knyttet til eldgamle karnevalstradisjoner i Norge, knyttet til julehelga (se julebukk).
[rediger] Ganferd
Gandferd eller gandreið var i norrøn tid og i nordnorsk folketro et hekseritt eller en åsgårdsrei gjennom lufta. Gandferda kunne også forstås som en storm av gjenferd, mens ordet gandreið betegnet selve luftrittet. Ordet gand betød opprinnelig en spiss stav som hekser og trollkjerringer brukte, og det er blitt foreslått at gandferden dermed er ett av opphavene til forestillingen om hekser som rir på sopelimene sine.
