Jul

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Albrecht Dürer: «Jesu fødsel», 1503

Jul er navnet både på den opprinnelig, hedenske midtvintersfeiringa i Norden og den kristne høytiden og festen til minne om Kristi fødsel. I vest-europeisk tradisjon er datoen for juledagen 25. desember, mens den for eksempel i Den gresk-ortodokse kirke feires den 6. januar.

Julen faller omtrentlig sammen med førkristne markeringer for vintersolverv i forskjellige kulturer (germansk yule og romersk saturnalia). Det er naturlig å anta at det var for å fortrenge denne markeringen fullstendig at kirken valgte å legge en av sine viktigste høytider til denne dato. Det skandinaviske navnet på høytiden er også det gamle germanske navnet, mens på andre språk har høytiden fått navn som understreker dens kristne bakgrunn, som engelsk Christmas eller «kristmesse» og tysk Weihnachten eller «vienatt»

For en stor del av den vestlige sivilisasjonen – spesielt Europa og Nord-Amerika – er julen årets største høytid. Det er veldig mange tradisjoner knyttet til julen, for eksempel julegaver, julebukk, julesanger og julemat. Viktige skikker i moderne julefeiring inkluderer juletre og Julenissen.

[rediger] Jul i norrøn og kristen tid

Jul var opprinnelig et fellesnordisk navn på den store norrøne midtvintersfesten, jólablot som ble feiret omkring vintersolverv. «Juleblot» eller «midtvintersblot» ble markert ved Midtvintersnatten 12. januar.

Julen er første gang beskrevet i en kvae til Harald Hårfagre fra rundt år 900 der det heter seg å «drikke jul». Med ekstra god mat og med juleøl hyllet man gudene og solens gjenkomst i den mørkeste tiden på året. Juleølet skulle være av sterkeste sort så det ble en skikkelig rotbløyte.

Siden Norge allerede hadde en midtvintersfest, bød det ikke på noe problem når Håkon den Gode fastsatte at juledagen skulle være den 25.desember. Men med kristningen av Norge og med gammel norsk folketro ble julen også en tid for frykt. Man malte tjærekors over dørene, for å holde onde vetter fra folk og fe. Særlig fryktet man overnaturlige vesener som dro fra gård til gård for å stjele øl og mat og man fryktet at vesenene tok mennesker med seg…

Julen ble med innføringen av kristendommen til minne av Jesu fødsel, men i dagens samfunn er de gamle nordiske, kristne og germanske skikkene smeltet sammen med nye skikker som julenisse, juletre, gaveutveksling og sosialt samvær med kjære og kjente.

[rediger] Julenissen

Moderne julenisse

Gamle dagers julenisse med granbar i håret, julemat og et barn i armene – og ridende på en geit.

Julenissen kom til Norge og Norden på slutten av 1800-tallet. Legendene forteller imidlertid at forløperen til julenissen skal ha vært biskop i en havneby i det nåværende Tyrkia allerede tidlig på 300-tallet. Han gikk under navnet Nikolas av Myra og ble kjent for å gå med gaver og hjelp, ofte utkledd og i skjul, til voksne og barn som var i nød. Han ble raskt sett på som helgen og ble kalt Sankt NIkolaus eller Sankt Nikolas. Gjennom århundrene spredte skikken med gaveutdeling til barn seg over stor deler av Europa og på engelsk ble julenissen hetende Santa Claus, en avledning av Sankt Nikolas via det nederlandske Sinterklaas.

I Norge er fjøsnissen en kjent figur, men han har ingen slektskap med den nåværende julenissen. Fra Europa ble forestillingen om den gavmilde julenissen eksportert til USA. Senere fikk Europa tilbake den amerikanske versjonen, det vil si en tykk julenisse med hvitt skjegg, rød jakke, rød topplue og svarte støvler og med gavene i en slede trukket av reinsdyr.

[rediger] Juletreet

Danske juletrær har fremdeles levende lys på julaften.

Det fremste symbolet på julen er juletreet. Denne skikken er opprinnelig fra Schlesien i Tyskland, hvor også julesanger som Deilig er jorden kommer fra. Bruken av juletre startet på slutten av 1500-tallet og spredte seg fra Tyskland utover Europa. Til Norge kom denne skikken forholdsvis sent. Det første juletreet i Norge ble antakelig tent i Kristiania i 1820. Rundt 1890 var imidlertid juletre blitt vanlig i hele landet.