Antipsykotika

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Antipsykotika er en gruppe medikamenter som primært benyttes i behandlingen av psykotiske lidelser, herunder schizofreni. Tidligere gikk stoffene under betegnelsen nevroleptika.

[rediger] Historikk

Antipsykotika revolusjonerte psykiatrien da de ble tatt i bruk på 1950-tallet, og medførte at mange kronisk schizofrene pasienter fikk radikalt bedret funksjonsevne og kunne klare seg utenfor institusjon.

[rediger] Virkningsmekanisme

Effekten skyldes antakelig først og fremst stoffenes evne til å blokkere dopaminreseptorer i hjernen.

[rediger] Bivirkninger

Dessverre er medikamentgruppen beheftet med ubehagelige og tildels alvorlige bivirkninger, og har utilfredsstillende effekt hos en relativt stor andel av pasientene.

Mest klassisk er påvirkning av det ekstrapyramidale systemet, som inngår i kontroll av den motoriske delen av sentralnervesystemet. Slike bivirkninger inkluderer Parkinsonisme med skjelving (tremor) og stivhet, akatisi (rastløshet, bevegelsestrang), dystoni og ved lang tids bruk tardiv dyskinesi. Dette gjelder særlig førstegenerasjons antipsykotika gitt i høye doser. Annengenerasjonsantipsykotika har i tillegg til dopaminantagonisme betydelig serotoninantagonistisk effekt, noe som bidrar til færre motoriske bivirkninger.

Dopaminantagonismen bidrar at hemmingen av prolaktinproduksjon fra hypofysen faller bort, noe kan resultere i hyperprolaktinemi med vekst av brystkjertler og produksjon av melk, både hos kvinner og menn.

Trøtthet (sedasjon) er vanlig, særlig for førstegenerasjonsantipsykotika. Dette utnyttes i akuttbehandling for å dempe pågående akutt psykose.

Intellektuell og emosjonell hemming ses ofte ved høye doser, og særlig hos eldre, dette kan gi seg utslag i forvirring.

For en del annengenerasjonsantipsykotika (særlig olanzapin og klozapin) er overvekt et betydelig problem, og ikke sjelden resulterer dette i utvikling av diabetes mellitus.

[rediger] Antipsykotika som markedsføres i Norge

Seroqueltabletter (quetiapin)

[rediger] Førstegenerasjons antipsykotika

• Lavpotente
  • Klorpromazin (Largactil)
  • Klorprotiksen (Truxal)
  • Levomepromazin (Nozinan)
  • Amisulprid (Solian)

• Overgang lavpotente-høypotente
  • Proklorperazin (Stemetil)
  • Perfenazin (Trilafon)
  • Zuklopentixol (Cisordinol)

• Høypotente
  • Flupentixol (Fluanxol)
  • Haloperidol (Haldol)

[rediger] Annengenerasjons antipsykotika

• Klozapin (Leponex)
• Risperidon (Risperdal)
• Olanzapin (Zyprexa)
• Quetiapin (Seroquel)
• Ziprasidon (Zeldox)
• Aripiprazol (Abilify)

[rediger] Ekstern kilde

• Norsk legemiddelhåndbok om antipsykotika

Helsemessige forbehold

Du bør aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten råd fra lege! Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan ha utilsiktet effekt.