Diabetes mellitus
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| ICD-10 kode: | E10 - E14 |
|---|---|
| ICD-9 kode: | 250 |
| DiseasesDB | 3649 |
Diabetes mellitus, ofte kalt sukkersyke, er en sykdom som skyldes at det ikke produseres insulin i bukspyttkjertelen (type 1), eller at organismen ikke kan bruke insulinet på normal måte (type 2). Begrepene insulinavhengig diabetes mellitus (type 1) og ikke-insulinavhengig diabetes mellitus (type 2) brukes også enkelte steder. Type 1 oppstår oftest hos unge, mens type 2 er mest vanlig hos eldre og overvektige. Sistnevnte type har ofte blitt kalt «gammelmannsdiabetes», men i de senere år har gjennomsnittsalderen hos de som får den sunket betraktelig, og den regnes langt på vei som en livsstilssykdom.
Svært mange diabetikere går lenge før diagnosen blir stilt, fordi symptomene hos voksne sjelden blir akutte før etter lang tid. Vanlige symptomer er sterk tørste, hyppig vannlating, og vekttap uten tilsynelatende grunn. Det har i senere tid blitt ført kampanjer for å få flest mulig til å teste sitt blodsukkernivå jevnlig, enten selv ved hjelp av et enkelt måleapparat eller hos lege.
[rediger] Effekt og symptomer
Insulinet trengs for å flytte sukker mellom utsiden av cellene til innsiden av cellene så cellene skal kunne nyttiggjøre seg sukkeret i blodet. Hos en diabetiker hoper sukker seg opp i blodet og utskilles etter hvert i urinen.
Symptomer på diabetes er tørste, økt urinutskillelse, kløe i hud og slimhinner, særlig omkring kjønnsorganene, og etter hvert svekket syn, nedsatt følelsessans og nedsatt sirkulasjon i lemmene og huden. Diabetes kan opptre i alle aldre, men er mest vanlig hos eldre.
Behandlingen består i å holde sukkermengden i blodet på riktig nivå. Blir den for lav, oppstår hypoglykemi. Føling er en spesiell opplevelse diabetikerene har enten når blodsukkeret er lavt, eller når det synker fort. Hypoglycemi kan oppstå ved for lite matinntak, for mye mosjon eller anstrengelse, eller på grunn av for mye insulin. Pasienten vil merke slapphet, svetting, angst, sultfølelse, synsforstyrrelser, omtåkethet og i verste fall bevisstløshet. Tilstanden kalles også insulinsjokk, som ubehandlet kan føre til koma -> insulinkoma. Dette kan avhjelpes ved at pasienten spiser noen sukkerbiter, drikker sukkerholdig væske eller lignende, gjerne sammen med mat som gir blodsukkerstigning med lenger varighet enn sukker og saft.
Blir mengden blodsukker altfor høy (hyperglykemi) pga. insulinmangel, kan pasienten miste bevisstheten. Tilstanden kalles gjerne sukkerslag.
Over tid kan feil- eller inadekvat behandling føre til senskader. Disse er resultat av at de minste blodårene skades over lang tid med høyt blodsukker. Blodårene som blir rammet er de fineste årene i nyrene, netthinnen i øyet, i perifere nerver og i bena. Dette gir dårlig blodsirkulasjon som kan gi koldbrann i bena, i noen tilfeller med amputasjon som følge. Det kan også føre til synssvekkelse eller blindhet, nyreskade eller ereksjonssvikt,og/eller nerveskade.
For en ungdom med diabetes skal blodkarene fungere 50 til 70 år inn i fremtiden. Da er kravene til behandling og blodsukkerkontroll mye strengere enn for pasienter over 70-80 år.
[rediger] Behandling
Sykdommen kan ikke helbredes, men ved korrekt behandling kan symptomene og skadevirkninger minimeres.
Type 1 behandles oftest med syntetisk insulin, som injiseres subkutant (under huden). Tidligere brukte man gjerne svineinsulin, men i dag oppnås betraktelig bedre resultater med den syntetiske formen. Den finnes i to hovedtyper, hurtigvirkende og langtidsvirkende. Mange insulinpreparater inneholder en kombinasjon av de to som gir optimal virkning gjennom dagen.
Type 2 behandles ofte først forsøksvis med en kombinasjon av diett og tabletter som øker insulinproduksjonen eller -virkningen, eller senker blodsukkeret på annet vis. Ved behov brukes også her insulin; dette har blitt vanligere ettersom pasientgruppen stadig blir yngre. Vektreduksjon vil ofte gjøre blodsukkerbehandlingen betydelig enklere, siden fettvev forbruker uforholdsmessig mye insulin. Mosjon bidrar sterkt til reduksjon av blodsukkernivået. Regelmessig mosjon er derfor viktig for diabetikere.
Ved begge typer er korrekt diett en viktig del av behandlingen. Tidligere var diabetikere avhengige av å holde seg til helt spesielle mattyper, og å veie alt de spiste. I dag er det, takket være en kombinasjon av godt måleutstyr for egen prøvetaking av blodsukkernivå, bedre virkning på syntetisk insulin og bedre system for innholdsdeklarasjoner på matvarer, svært mye enklere å bruke vanlige matvarer. Det som anbefales som «diabetikermat» i dag er regelrett sunn mat uten for mye sukker og fett som hele befolkningen burde holde seg til.
Diabetikere bør spise mange små måltider i løpet av dagen for å unngå store svingninger i blodsukkeret. Når det går lang tid etter et måltid, synker blodsukkeret. Kroppen forsøker å øke blodsukkeret ved å frigjøre glucagon som er et hormon som øker blodsukkermengden. Når det neste måltidet kommer lenge etter det foregående, blir det gjerne et stort måltid som gir betydelig økning i blodsukkeret som allerede økes av glucagon.
Januar 2006 ble det lagt frem dokumentasjon på at CBD, ett av virkestoffene i cannabis, kan bl.a. kraftig redusere celledød i øyne på diabetespasienter.(ref)
[rediger] Diabetes Lada
Diabetes Lada er en slags blanding av type 1 og 2. LADA er et akronym for Latent Autoimmune Diabetes in Adults.
