Aspartam
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Aspartam | |
| Systematisk navn | N-L-a-aspartyl-L-phenylalanine 1-methyl ester |
| Molekylformel | Mal:ChemicalFormula |
| Molekylærmasse | 294.301 g/mol |
| Smeltepunkt | 246–247 °C |
| CAS number | Mal:CASREF |
| SMILES | Mal:SMILES |
 |
|
Aspartam er et kunstig ikke-karbohydrat intense søtstoffer. Aspartams systematiske navn er aspartyl-fenylalanin-1-metyl ester; m.a.o. en metylester i dipeptid-gruppen i aminosyren aspartat og den essensielle aminosyren fenylalanin. Stoffet kom på markedet i 1981. Aspartam søter 200 ganger mer effektivt enn sukker.
I kroppen brytes aspartam ned slik at metanol blir frigitt og blir så omdannet til formaldehyd, maursyre og diketopiperazin.
EU har gitt aspartam E-stoffnummer E591.
Aspartam benyttes i et stort antall næringsmidler og er et av de vanligste søtningsmidlene i bruk.
[rediger] Utforsket og anbefalt
Det er faglig uenighet om kunstige søtningsstoffer og deres effekter, kanskje spesielt om aspartam. Aspartam er samtidig det produktet som er mest studert. PubMed-basen inneholder per februar 2006 hele 799 studier med referanse til aspartam.
For å redusere inntaket av sukker, mener helsemyndighetene at produkter med kunstig søting kan være et godt alternativ. Det er satt klare grenser for anbefalt daglig inntak (ADI) av de intense søtstoffene. ADI-verdien angir hvor mange mg av et søtstoff per kg kroppsvekt Mattilsynet har funnet det forsvarlig å innta (i praksis er verdien satt av EUs Scientific Committee on Food (SCF). For aspartam gjelder 0-40 mg per kg kroppsvekt per døgn.
Norske helsemyndigheter (Mattilsynet) fraråder å gi lettbrus til barn under 3 år. I Norge er det fortsatt forbud mot tilsetningsstoffer i næringsmidler som markedsføres overfor barn under 3 år.
