Baskere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Baskere er offisielt sett innbyggere i provinsene Álava, Gipuzcoa og Bizkaia i den autonome regionen Baskerland, i det nordlige Spania. Etnisk sett er baskerne et ikke-indoeuropeisk folk som holder til sørvest i Frankrike og nord i Spania, nærmere bestemt i spansk Baskerland, det nordlige Navarra og fransk Baskerland (departementet Pyrénées Atlantiques). Baskerne har tradisjon som et uavhengig folk som søker å verne om sine nasjonale rettigheter og særmerker. De har således lagt vekt på å bevare sin kultur (klesdrakt, husbygging, musikk osv.) og sitt språk.

På baskisk kalles de euskal herriak (gentiv av Euskal Herria, "Baskerland"), euskaldunak ("baskisktalende") eller euskotarrak ("etniske baskere").
På spansk kalles de vascos.
På fransk kalles de basques.
På gasconsk kalles de bascos.

[rediger] Historie

De gamle «vasconer» bodde allerede i romertiden ved Det baskiske havs østre og ved Pyreneenes vestre hjørne. Ca. 600 trengte de over Pyreneene inn i Aquitania. I fjellene holdt vasconerne eller baskerne seg uavhengige både av romerne, germanerne og araberne, og de beholdt sine gamle skikker og sitt språk. Kongeriket Navarra, som ble dannet ca. 900, besto for en vesentlig del av baskere. Baskerne i Frankrike kalte sitt land Gascogne (lat. Vasconia, baskerlandet), og kom sammen med Guyenne under Frankrikes krone etter hundreårskrigen (1450). Baskerne lenger sør hadde alt på 1200-tallet trådt i forbindelse med kongen av Castilla. Men selv om baskerne ikke fikk noen egen stat, hadde de spesielle rettigheter. Da sentralregjeringen i Spania i 1820-årene gjorde visse forsøk på å innskrenke disse rettighetene, førte dette til et spent forhold mellom baskerne og Spania.

Ca. 1900 oppstod en ny baskisk nasjonal bevegelse som opprinnelig var språklig og litterær, men som fra 1905 ble organisert i et nasjonalt basisk parti. Det fikk støtte av de baskisktalende bønder og fiskere og av en del industridrivende, de store forretningsmenn i Bilbao og San Sebastián. Den viktigste støtten kom imidlertid fra den baskiske geistligheten, og partiet var konservativt og klerikalt. Etter 1931 arbeidet partiet for å skaffe De baskiske provinser selvstyre i likhet med Cataluña. Dette kravet ble innvilget i 1936. Ved utbruddet av borgerkrigen støttet det baskiske partiet regjeringen. I september ble baskerne representert i regjeringen, de fikk vidtgående selvstyre, og i oktober ble det utnevnt en egen regjering for deres land Euzkadi med sete i Bilbao. Landet ble krigsskueplass under borgerkrigen. Baskernes hellige by Guernica ble utsatt for et usedvanlig brutalt bombardement (26. april 1937). 17. juni falt Bilbao. Baskernes «fueros» ble avskaffet, og deres nasjonale bevegelse undertrykt. Regjeringen forlot landet og mange baskere utvandret, bl. a til Chile.

Fra 1960-årene begynte separatistene blant de spanske baskerne å gjøre seg gjeldende. Gjennom organisasjonen ETA (Euskadi ta Askatasuna) ble det utført både politiske tiltak, bombeaksjoner og attentater. Særlig var ETA aktiv mot slutten av francotiden (1939-1975). Etter Francos død (1975) konkretiserte aksjonene seg i krav om indre selvstyre. I 1979 ble selvstyreordningen godkjent ved en folkeavstemning. Fra 1980 har Baskerland igjen hatt indre selvstyre, men uten den politiske enhet med det baskiske mindretallet i naboregionen Navarra. Den militante delen av ETA fortsatte aksjonene mot det spanske overherredømmet i Baskerland, men organisasjonen har mistet mye oppslutning etter at de demokratiske istitusjonene har blitt utbygd. ETA har etter midten av 1990-årene utviklet seg til en ren terrororganisasjon, og bevegelsens politiske fløy har blitt forbudt.

[rediger] Etymologi

En av teoriene om opprinnelsen til ordet basker (lat. vasco) er at det kommer fra det latinske boscus eller buscus, som betyr «skog». Dermed ville baskere bety «folket som bor i skogen». Imidlertid regner man denne teorien som gal i dag, ettersom boscus eller buscus er ord fra middelalderen som sannsynligvis stammer fra arbustus.

I dag tror man at det latinske vasco kommer fra en baskisk rot, som ble brukt av befolkningen om seg selv. Denne rota er eusk-, som er veldig lik det latinske ordet vasco. Det fantes også en aquitansk landsby som romerne kalte ausci, og som virker å komme fra den samme rota.