Beatrix av Nederland
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Beatrix Wilhelmina Armgard (født 31. januar 1938) er dronning av Nederland, prinsesse av Oranien-Nassau og prinsesse av Lippe-Biesterfeld. Hun er datter av dronning Juliana av Nederland (av huset Mecklenburg-Schwerin) og prins Bernhard zur Lippe-Biesterfeld. Hennes fulle navn er Beatrix Wilhelmina Armgard van Oranje-Nassau, siden det er tradisjon for at medlemmene av kongehuset i Nederland bruker dette etternavnet, selv om det er lenge siden tronen passerte til andre slekter. Hun tilhører fyrstehuset Lippe. Hun er den første nederlandske dronning ved navn Beatrix.
10. mars 1966 fant bryllupet med den vesttyske diplomaten Claus Georg Wilhelm Otto Friedrich Gerd von Amsberg sted i Amsterdam. De fikk tre sønner:
- Willem-Alexander Claus Georg Ferdinand, f. 27. april 1967
- Johan Friso Bernhard Christiaan David, f. 25. september 1968
- Constantijn Christof Frederik Aschwin, f. 11. oktober 1969
Beatrix har regjert siden 30. april 1980 da moren abdiserte.
Innhold |
[rediger] Familiebakgrunn
Dronning Beatrix tilhører grenen Lippe-Biesterfeld av den kjente tyske adelsslekten Lippe. Kognatisk nedstammer hun bl.a. også fra den frisiske grenen av huset Oranien (Oranje på nederlandsk), og dettes stamfar Jan de Oude (den Gamle), greve av Nassau og yngre bror av Vilhelm av Oranien, som sees som Nederlandenes far. Friesland har hatt stattholdere fra denne grenen siden 1584. Den første var Vilhelm Fredrik, sønn av Jan den Gamle. Fra 1747 leverte denne grenen også stattholdere til de andre nederlandske fylkene etter at den hollandske grenen av Oranien-slektens mannlige linje (stamfar Willem de Zwijger (Vilhelm den tause)) var utdødd. Dette skjedde da Vilhelm den tredje, stattholder av Holland og konge av England, falt fra sin hest og døde i 1702.
[rediger] van Oranje-Nassau
Navnet ble første gang fastlagt som et kongelig navn ved kongelig dekret av 8. februar 1901 at dronning Wilhelminas eventuelle barn skal bære dette navnet - men da som «van Oranje Nassau». Nederland gjorde dette for å bevare dette historiske navnet for ettertiden.
8. januar 1937 ble fastlagt ved et nytt kongelig dekret at eventuelle barn av daværende prinsesse Juliana ville komme til å hete «van Oranje-Nassau», altså med bindestrek.
16 februari 1966 ble ved nok et kongelig dekret fastlagt at prinsesse Beatrix' barn skulle kalles «van Oranje-Nassau». Det foreløpig siste kongelige dekret fra 2. januar 1967 foreskriver at hennes søstres eventuelle barn kun ville få personlige titler (ikke arvelige) som prins eller prinsesse «van Oranje-Nassau» etterfulgt av farens etternavn.
[rediger] Oppvekst og utdanning
Hun ble født i Paleis Soestdijk i Baarn (i provinsen Utrecht). 5. august 1939 ble søsteren Irene Emma Elisabeth født. I Baarn bodde den kongelige familien frem til mai 1940, da de flyktet for den Tyske invasjonen. Først til Storbritannia, senere videre til Ottawa i Canada. De vendte tilbake til Nederland 2. august 1945. Beatrix hadde da fått en søster til, Margriet Francisca, født 19. januar 1943. Den siste søsteren, Maria Christina, blir født 9. oktober 1947 på Soestdijk. Hun kalles Marijke, og kommer senere til å bruke navnet Christina.
Beatrix' skolegang begynte med barneskole i Canada, og fortsatte i Nederland frem til en god eksamen fra Baarns Lyceum i 1956.
Fra hun fylte 18 år i 1956 tok hun del i statsråd, og kunne hun etter den Nederlandske Grunnloven bære kongelig ansvar. Hennes opptreden under offisielle oppdrag i 1950- og 60-årene ga henne tilnavnet Prinsesse Smil. Hun var tidlig klar over hvilke plikter hun som fremtidig overhode for det Nederlandske Kongehuset ville komme til å bære og tok disse meget alvorlig.
I 1956 begynner hun å studere ved universitetet i Leiden, flytter på hybel og følger forelesninger innen sosiologi, jurisprudens, økonomi, konstitusjonell lovgivning og parlamentær historie. Ved siden av dette følger hun også forelesninger rundt kulturen i Surinam og på de Nederlandske Antiller, internasjonal politikk, folkerett, historie, den Nederlandske Grunnloven (het Statuut van het Koninkrijk) og Europeisk lov. En annen del av utdannelsen hennes i disse årene var arbeidsbesøk hos ulike Europeiske og internasjonale organisasjoner i Genève, Strasbourg, Paris og Brussel. I juli 1961 bestod hun eksamen ved det juridiske fakultetet. Ved siden av studiene fant hun tid å være et aktivt medlem av Foreningen for Kvinnelige Studenter i Leiden.
I 1963 besøkte hun Japan, Canada og USA. I USA ble hun mottatt i det hvite hus av president John F. Kennedy. Det samme året flyttet hun inn i slott Drakestein i Lage Vuursche ved Baarn, der hun ble boende, senere med familie, helt frem til 1981 etter at hun overtok tronen fra Dronning Juliana i 1980. Familien trivdes så godt på Drakestein at de ser på dette slottet som et «tapt paradis», da hennes nye rolle som dronning betyr at familien må flytte til Huis Ten Bosch i Den Haag. Paleis Noordeinde i sentrum av Den Haag blir kontor/arbeidssted fra 1984.
[rediger] Forlovelse og bryllup
1. mai 1965 ble hun fotografert sammen med en for de fleste nederlendere ukjent mann, Claus von Amsberg. 28. juni 1965 ble forlovelsen mellom Beatrix og den tyske diplomaten Claus Georg Wilhelm Otto Friedrich Gerd von Amsberg annonsert av dronning Juliana og Prins Bernhard via radio og TV. Forlovelsen vakte mange reaksjoner på grunn av at Claus var tysk statsborger. Etter at en offisiell undersøkelse ga som resultat at han hadde et rent rulleblad, ble det ved Rikslov av 8. desember 1965, Stbl. 525, gitt tillatelse til giftermål av Het Tweede Kamer (nederlands storting). Dette var ikke hele folket enige i, noe som ble tydelig på bryllupsdagen. To dager senere ble Claus nederlandsk statsborger.
Bryllupet fant sted i Amsterdam den 10. mars 1966. I det Amsterdamske rådhuset stod borgermester van Hall for formalitetene, mens den kirkelige vielsen ble foretatt av presten H.J. Kater i Westerkerk. Prekenen ble holdt av presten J.H. Sillevis Smitt. Claus fikk i denne sammenhengen tittelen Prins av Nederlandene og Jonkheer av Amsberg. Uroen rundt Claus’ tyske statsborgerskap kom til et klimaks da ved siden av mindre uroligheter en røkbombe eksploderte under de nygiftes rundtur med hest og vogn i Amsterdam.
27. april 1967 ble kronprins Willem-Alexander født i Utrecht, den første mannlige arvingen til den nederlandske tronen på 116 år. I 1968 og 1969 fødtes Johan Friso og Constantijn. I tiden etter bryllupet reiste Beatrix og Claus flere ganger utenriks, blant annet foretok de en reise til Sovjetunionen som ble ansett som kontroversiell.
Prins Claus døde 6. oktober 2002.
[rediger] Reiser og aktiviteter
Prins Claus' og Prinsesse Beatrix' gode sosiale antenner blir tydelige når man ser hvordan de brukte folkets pengegave til bryllupet deres. Beløpet ble delt mellom 4 nasjonale foreninger for foreldre med handikappede barn, ekstra medisinsk utstyr til “Henri Dunant” (et sykehusskip tilhørende det Nederlandske Røde Kors) og handikappede barn og ungdom i Suriname og på de Nederlandske Antiller. I denne tiden var Prinsesse Beatrix blant annet formann for en europeisk arbeidsgruppe for frivillige arbeide innen utviklingsarbeide i Asia og Afrika., det daglige styret for “de Zilveren Centra” (arbeid blant ungdom som bor på internat) og videre for UNICEF og et nasjonalt fond for barn og ungdom.
Prinsesse Beatrix har vist mye interesse for Suriname og de Nederlandske Antiller og deres innbyggere. Hun besøkte landene i 1958 for første gang, og igjen i 1965. Under det siste besøket var hovedinteressene den sosiale og økonomiske utviklingen landene hadde gått igjennom etter hennes forrige besøk. Under det tredje besøket, i 1966, presenterte hun Prins Claus for innbyggerne i disse landene. Både Prinsessen og Prinsen var tilstede da Suriname fikk sin uavhengighet i 1975.
Som tidligere nevnt ble flere andre land, og også internasjonale konferanser, besøkt. Et eksempel er den årlige "Bilderberg konferansen" som ble startet på initiativ av Prins Bernhard. På disse konferansene deltok fremstående nederlandske og utenlandske politikere, forretningsmennesker, fagforeningsledere, journalister og akademikere. Temaer under disse konferansene var aktuelle problemer blant annet innen internasjonal politikk og økonomi.
[rediger] Dronning av Nederlandene
Den 30. april 1980 underskrev Dronning Juliana dokumentet som bekjentgjorde hennes abdikasjon og ble Prinsesse Beatrix innsatt som Dronning av Nederlandene under et møte i Nieuwe Kerk i Amsterdam der både det Eerste og Tweede Kamer der Staten-Generaal (Storting og Regjering) deltok. Heretter blir Dronningens fødselsdag feiret 30. April (Dronning Julianas fødselsdag). Dagen kalles Koninginnedag og er en nasjonal festdag, akkurat som 17. Mai i Norge.
Akkurat som på bryllupsdagen, ble det også demonstrert på kroningsdagen. Denne gangen var det ikke Prins Claus’ nasjonalitet, men blant annet boligmangel som lå bak. Uroen utenfor Nieuwe Kerk, der det ble ropt slagord som “uten bolig ingen kroning”, kunne høres inne i kirken der seremonien fant sted. Da hun i 1988 igjen offisielt besøker Amsterdam, blir hun mottatt på en mye varmere måte. I motsetning til hennes mor, som ville være en folkets kvinne som ble tilalt med “frue”, velger Beatrix å være en fyrstinne, og setter hun pris på å bli tiltalt som “deres Majestet”. Hun har bevisst skapt mer avstand mellom seg selv og det Nederlandske folk. Å være folkedronning slik som Juliana var passer ikke inn i den seriøse måten hun vil være dronning. Det ble snart tydelig at Beatrix var en dronning som ville benytte alle mulighetene embetet hennes ga henne. Det sies at dette har rot i hennes viljestyrke og personlighet, noe som gjør at hun regelmessig blir sammenlignet med dronning Wilhelmina, hennes bestemor.
Hvert år taler hun til folket via radio og tv første juledag. Da snakker hun om det som hun selv har på hjertet, som f.eks. at naturen blir ødelagt av menneskene, den økende individualismen eller sosialt isolement. I 1988 hevnet hun seg på en subtil måte på regjeringen som i trontalen hadde latt henne si at det gikk bra med miljøet i Nederland. Hun snakket i juletalen om sin bekymring for hvordan naturen og omgivelsene stadig mer blir antastet av miljøgifter osv.
[rediger] Personlige titler
- Markgrevinne av Veere
- Markgrevinne av Vlissingen
- Grevinne av Katzenelnbogen, Vianden, Dietz, Spiegelberg, Buren, Leerdam og Culemborg
- Borggrevinne av Antwerpen
- Baronesse av Breda, Diest, Beilstein, byen Grave, «land van Cuijck», IJsselstein, Cranendonck, Eindhoven, Liesveld, Herstel, Warneton, Arlay og Nozeroy
- Friherrinne av Ameland
- Frue til Baarn, Besançon, Bütgenbach, Daasburg, Geertruidenberg, Heiloo, Hooge en Lage Zwaluwe, Klundert, Lichtenvoorde, Loo, Montfoort, Naaldwijk, Niervaart, Polanen, Steenbergen, Sint Maartensdijk, Sint Vith, Soest, Ter Eem, Turnhout, Willemstad og Zevenbergen.
[rediger] Politikk og statssaker
Akkurat som Dronning Juliana tar Beatrix rollen som Dronning alvorlig, og setter seg grundig inn i de saker som hun som statsoverhode har med å gjøre. Hennes rolle har ofte brakt henne i kontakt met journalister, og hun er ikke imponert av journalistikken som bedrives. 27. november 1999 sa hun om dette at Løgnen regjerer. Denne uttalelsen har senere ofte blitt sitert og brukt på samme måte som dronning Victoria's historiske utsagn We are not amused.
Tidligere statsminister A.A.M. van Agt omtalte samtalene med henne som “en vanskelig eksamen”, mens en av fylkesmennene (commisaris der Koningin) fortalte at hun alltid hadde en liste med notater og at det var tydelig at hun hadde forberedt alt til i minste detalj. En stor del av arbeidet hennes er å lese igjennom og underskrive statsdokumenter. For å holde seg godt orientert snakker hun videre regelmessig direkte med f.eks. ministere, statssekretærer, fylkesordførere, borgermestre og ambassadører. Med statsministeren har hun møte hver mandag.
Videre er er hun aktivt med i arbeidet med å sammenstille nye regjeringer, etter valg til Tweede Kamer (Storting) eller en regjeringskrise gir hun en eller flere personer oppdrag om å forme en ny regjering, denne personen kalles informatør. E. van Thijn som var hennes informatør i 1981 bekrefter dette: “Hun stiller spørsmål, hun kaller deg inn, og vet eksakt hva som skjer fordi hun har lest alle dokumentene”. Ministerne og statssekretærene i den nye regjeringen beediges av dronningen. De følgende regjeringene har arbeidet i hennes tid som dronning: Van Agt 2, Van Agt 3, Lubbers 1, Lubbers 2, Lubbers 3, Kok 1, Kok 2, Balkenende 1 og Balkenende 2.
Parlamentet åpnes offisielt hvert år den 3. tirsdagen i september (Prinsjesdag). På denne dagen kjører dronningen fra Slott Noordeinde til het Binnenhof i den gylne vognen (de Gouden Koets). I Riddersalen holder hun trontalen for et samlet parlament. I denne talen bekjentgjøres regjeringens planer for det kommende året.
[rediger] Personlig formue
Bladet Forbes meldte i 2002 at dronningens personlige formue er antatt å være 2,5 milliarder amerikanske dollar. Hvis dette overslaget stemmer er hun en av verdens rikeste personer. Det er imidlertdig antatt at mye av formuen er bundet i andeler i ulike selskaper.
[rediger] Samfunnsbevisst
Dronningen gjør sitt beste for å følge med i hva som lever blant folket, og hva som skjer fra dag til dag. Hun er til stede ved mange åpninger, minnesammenkomster og andre offisielle tilstander. Videre besøker hun Nederlands (lands-)byer og fylker. Ved arbeidsbesøk interesserer hun seg for f.eks. lov og orden, landbruk, miljø, ulike (folke-)grupper, forhold mellom arbeidsgivere og –tagere, folkehelse og samfunns-spørsmål rundt f.eks. narkomane og uteliggere.
8. februar 2005 ble hun av universitetet i Leiden utnevnt til æresdoktor. Begrunnelsen var at hun gjentagne ganger satte frihet og hvor viktig den er på dagsordenen. I takketalen nevnte hun at hun siden 1980 stadig har fått mer frihet av statsministrene, utenom de områdene der det Nederlandske parlamentet kan stille den ansvarlige minister til ansvar for hennes handlinger (ministeriële verantwoordelijkheid, Nederlands Grunnlov artikkel 42, paragraf 2), da dronningen (i lovteksten kongen) ikke kan forfølges.
[rediger] Kunst og kultur
Dronningen er meget interessert i billedhugging, malerkunst, ballett og musikk. Hun er en regelmessig gjest ved utstillinger og forestillinger, der hun gjerne også møter kunstnerne. Tildelingen av den Kongelige prisen for fri malerkunst er hun hvert år sterkt forbundet med. Tidligere har hun også vært gjeste-konservator ved Stedelijk Museum i Amsterdam. Utstillingen hun regisserte ble vist mellom 9. Desember 2000 og 4. Februar 2001.
[rediger] Fritid
Dronningen er en habil billedhugger, hun har blant annet laget en statue som står i Madurodam (Jantje Beton) og byster av sine tre sønner. Hun skal ha sagt at dette for henne var en viktig måte å ytre seg på. Av sport liker dronningen ridning, seiling, tennis og skisport. Hun seiler gjerne med «De Groene Draeck» (den grønne dragen), et lemster aak (et typisk nederlandsk seilskip) som hun fikk til attenårsdagen fra det nederlandske folk.
[rediger] Ekstern lenke
| Forgjenger: Juliana av Nederland |
Nederlands dronning (1980–)
|
Etterfølger: Willem-Alexander av Nederland |
